Den vanlig forekommende er tarmbakterien Escherichia coli ogslå kalt E. coli deltar i produksjon av vitamin K2 i tykktarmen og beskytter mot etablering av andre sykdomsfremkallende bakterier. Mikrobiomet lager også vitamin B12. Escherichia coli har patogene serotyper hvorav noen kan gi urinveisinfeksjoner. E. coli fester seg til slimhinnene i tykktarmen og vanlig E. coli i tarmen gir ikke sykdom. Escherichia overlever utenfor tarmen og blir brukt som en indikator på at det er tarmbakterier til stede i drikkevann eller matvarer.
Escherichia og arter
Eksempler på arter Escherichia er E. coli, E. albertii, E. fergusonii, E. hermannii, og E. vulneris. E. coli delt inn etter serotyper basert på overflateantigener serotype O-antigen (lipopolysakkarid) H-antigen (flagellin), K-antigen (kapsel) for eksempel E. coli O157:H7. som inneholder shigatoksin, smitter via mat og er antibiotikaresisten.t Andre eksempler på patogene varianter av E. coli er nterotoksigen E-coli (ETEC) som gir diare. Uretopatogen E. coli (UPEC) som gir urinveisinfeksjoner. Eneterohemoragisk E. coli EHEC HUS som gir hemolytisk-uremik syndrom (HUS).
E. coli kan bli inndelt i fylogenetiske grupper : A, B1, B2, C, D, E, F, I. ikke-pathogeni og kommensal E
E. coli og biokjemi
E. coli vokser kjemoheterotroft og er anvendt inn mikrobiologi, bioteknologi og molekylærbiologi. Stammen E. coli K-12 er mye brukt i laboratoriet.
E. coli fermenterer karbohydrater, men kan ikke hydrolysere aminosyren arginin og dekarboksylere aminosyren lysin. Først kataboliseres glukose og deretter melkesukker (laktose), ribose, xylose, arabinose, rhamnose og sukkeralkoholet sorbitol. Optimum veksttemperatur er 37oC. E scherichia coli kan omsette glukose via glykolyse, Entner–Doudoroff omsetningsvei eller oksidativ pentosefosfatvei. Escherichia coli bruker blandet syrefermentering og kan lage acetat, succinat, laktat, etanol , CO2 og hydrogen (H2). Hydrogen blir brukt av metanogene bkaterier og sulfatreduserende bakterier i mikrobiomet.
E. coli og genetikk
Escherichia coli har stor genetisk variasjon hvor genomet gjennomgår mutasjoner, genduplisering horisontal genoverføring. E. coli kan overføre DNA via konjugasjon, transduksjon, plasmider og bakteriofager . E. coli O157:H7 kan produsere shigatoksin kodet av gen overført fra Shigella. Eksempler på bakteriofager i E. coli er bakteriofag lambda som har lysogen syklus og kan gi lysis. Bakteriofag P2 er en temperat dobbelttrådet DNA- fag og Peduovirus sammen med satelittfagen P4.
E. coli K-12 derivat MG1655 ble sekvensert i a997. Genomet inneholder ca 4.6 millioner basepar (bp) frdelt på ca. 4300 proteinkodende gener organisert i 2600 operoner, 7 rRNA operoner, 86 tRNA-gener. Genomet inneholder transposerbare genetiske elementer, repeterte sekvenser samt kyrptiske bakteriofager og rester av bakteriofager.
Enterotoksisk Escherichia coli
Escherichia coli er en vanlig tarmbakterie hos dyr og mennesker. Enteropatogene stammer av Escherichia coli inneholder et enterotoksin (AB) som ligner på koleratoksinet, og inneholder ADP-ribosyltransferase. Gir gastroenteritis og væsketap fra tynntarmen. Escherichia coli O157:H7 også kalt "hamburgerbakterien" inneholder et verotoksin som gir blodig avføring (verotoksinproduserende E. coli). Det finnes mange stammer, bl.a. O103, O111, O145, VTEC06. Disse bakteriene lever vanligvis i tarmen til drøvtyggere, og med dårlig slaktehygiene kan kjøtt bli infisert med tarmbakterier. Sykdomsfremkallende stammer av E. coli kan gi nyreskader (hemolyttisk uremi) og blødende tarm med diaré (enterohemoragisk E. coli). Shigatoksin produserende E. coli (STEC).
Hemolytisk uremisk sykdom
Hemolytisk uremisk sykdom (HUS) er en alvorlig og reduserer evne til å levre blod ved å ødelegge de røde blodcellene (hemolytisk anemi), reduserer mengden blodplater (trombocytopenia), gir økt blodtrykk og som skader nyrene (uremisk) og kan være en følge av tarminfeksjon med en patogen shigatoksinproduserende (STEC) stamme av tarmbakterien Escherichia coli O157:H7 infeksjon. Rammer oftest barn eller eldre med svakt immunforsvar. Smitte skjer via kontaminerte rå eller lite varmebehandlet salat og grønnsaker, salamipølser og tilsvarende kjøttpålegg, upasteuriserte melkeprodukter eller fruktjuice, rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt (kylling, biff, gris, fisk og annen sjømat) eller spredning fra person til person som følge dårlig hygiene.
Noe av teksten er hentet fra Sykdom
Litteratur
Wikipedia