Foreldre og avkom kan også ha ulike interesser i hvilket kjønn avkommet bør ha for å gi størst reproduktiv suksess. Forelder-avkom konflikten øker lenger ut i oppfostringsperioden. Søsken kan utvise konkurranseatferd om foreldrenes omsorg. Har du noen ganger tenkt at foreldrene investerer mer i din bror eller søster enn i deg selv ? Hos mennesket varer den forelder-avkomkonflikten til avkommet er voksent og kan produsere eget avkom
Avkommet er bare halvt i slekt med søsken Foreldreinvesteringen gjør at det blir færre ressurser som kan investeres i søsken til avkommet. Økt forelderinvestering gir økt overlevelsesmulighet for avkommet .
Eksempel på forelder-avkom konflikt er hos rovfugler i tider med lite byttedyr. Når en rovfuglpar legger to eller tre egg vil det største og sterkeste avkommet ta den største andelen av maten som foreldrene bringer til reiret, og den sterkeste kan også drepe svakere søsken (søskendrap) ved matmangel. Konflikten gir opphav til evolusjonshypotesen om optimal kullstørrelse hos fugler. Hos primater og andre pattedyr kan melkeproduksjon, antall patter og termoregulering og oppvarming av ungene føre til at noen av avkommet får mindre av de tilgjengelige ressursene fra foreldrene. Også her er det en optimal kullstørrelse. Diploide har ett sett kromosomer fra hver av foreldrene. Det vil si at foreldrene er i 50% slektskapsrelasjon til avkommet. Avkommet er 100% relatert til seg selv, 50% slektskappsrelatert til søsken og 25% slektskapsrelatert til halvsøsken. Avkommet har derfor bare egeninteresser. Forskjell i slektskapsrelasjon gir konflikt. For foreldrene er det gunstig å investere likt i avkommet, men et avkom er interessert i å få all foreldreinvesteringen alene. Avvenningskonflikt hos pattedyr hvor mordyret ikke vil gi avkommet mer melk, men avkommet vil fortsette å drikke melk så lenge som mulig Fører til avveningskonflikt som er vanlig hos pattedyr. Hos elg blir fjorårskalven jaget vekk av elgkolla om våren, og slike avviste fjorårskalver kan ha spesiell atferd.
Hos mennesket genetisk konflikt mellom foster og moren under graviditeten. Morens immunsystem må tolerere det fremmedlegemet som fosteret representer, foster-mor-far-immunsystemkonflikt . Føtale gener som ved seleksjon gir avkommet større tilgang på ressurser i konflikt med morens egne ressurser blir selektert. Fosteret vil å fordel av høyere sukkerkonsentrasjon av blodet, i konflikt med moren som kan utvikle svangerskapsdiabetes, også svangerskapsforgiftning med høyt blodtrykk og protein i urinen.
Eksempler på arter som investerer mye i avkommet er mennesket og menneskeapene. Organgutanghunnen får en unge ca. hvert 8. år. De første fire månedene er de uatskillelige, og omsorgen og opplæringen fortsetter ytterligere ca. fem år.
Hos keiserpingvin ruger hannene egget gjennom det vintermørket og den arktiske kulden, mens hunnen foretar lang næringsmigrasjonsreise for å skaffe mat.
Hos haplodiploide sosiale insekter som bier er arbeiderne sterile diploide hunner fra befruktede egg. Søstrene er mer slekt med hverandre (75%) enn med deres mor (50%) og brødrene som er droner og utvikles fra ubefruktede egg (25%). Hunnene (arbeiderne) har derved fordel av kjønnsratio hunner:hanner 3:1 siden det er dem som står for mating og oppfostring. Kjønnsallokering av ressurser mellom hannlig og hunnlig avkom og kjønnsratio mellom hanner og hunner. kan resultere i en seksuell konflikt
Dronningen er like mye i slekt med hunner og hanner og foretrekker et kjønnsforhold 1:1. Konflikt mellom dronningen og arbeidsbiene om prosentandelen hanner kan resultere i forskjellig kjønnsratio hos forskjellige arter. Hunnen starter med å legge haploide egg som blir befruktet fra et lager med sperm.
Forelder-avkom konflikt hos planter
Flerårige planter konkurrer om ressurser (lys, plass, vann. næring) og hvor den kan være forelderavkom-konflikt i hvor mange frø planten skal produsere,og i hvilken grad frøspiring og frøplanter kan gi konkurranse med forelderplanten.Mangel på ressurser gjør at det ofte at etter et år med stor frukt- og frøsetting følger ett ellere flere år med redusert frøproduksjon.
Litteratur
Trivers, RL: Parent-offspring conflict. Am. Zool. 14 (1974) 249–264. doi:10.1093/icb/14.1.249
Trivers R L & Hare H: Haplodiploidy and the evolution of the social insects. Science 191 1976) 249–263,doi:10.1126/science.1108197