Brusfugl
Hos brusfugl eller brushaner (Calidris pugnax) i snipefamilien (Scolopacidae) har brusfuglhannene prangende fjærhekkedrakt på hode og hals med varierende fargemønster og har oppvisning og kurtisedans.
Orreleik
Om våren på snødekte eller snøflekkete myrer omgitt av småfuru kan det finnes faste spillplasser for orrfugl (Lyrurus tetrix). På orreleiken samles orrfuglhanner med blåsvart fjærdrakt, lyrehale med hvitfarget underside, over øynene en kraftig rødfarget bånd.
Tsjoo, tsjooi, samt buldrende og boblende lyd som kan høres over lang avstand . I høneuka kommer de mindre og brunspraglete orrhønene, og de mest attraktive hannene befinner seg midt på spillplassen.
Tiurleik
Storfugl (Tetrao urogallus) har spillplasser om våren under snøsmeltingen i tilknytning til gammelskog med furu med åpne partier og hauger i terrenget. Om kvelden slår tiur seg inn på nattkvist i beitefuru rundt leiken. I grålysningen sammen med spede toner fra rødstrupe, kalt «tiurklokka» starter spillet med knepping med nebbet, avsluttet med klunk og filing (sliping, saging) hvor tiuren er i transe og det er mulig å komme inn på tiuren. Med brusende fjær i glinsende fargespill blåsvart, grønt og brunt til rustrød, hvit skulderflekk og med utfoldete halefjær i en vifte og fjær under nebbet og rød øyekam. Sentralt på leiken ofte i tilknytning til en forhøyning har stortiuren eller gammeltiuren sitt revir. Hopper opp og slår med vingene, og når to stortiurer møtes slåss de med nebb og slår med vingeknokene. I røyuka kommer det flere røy på leiken og som etter hvert parrer seg med den gjeveste tiuren på leiken.
Tiurleik (maleri)
Moderne skogbruk med flatehogst, tap av beitefuruer og gammelskog, forstyrrelser og jakt har resultert i at færre tiur besøker tiurleiker. Mangel på artsfrender kan resultere "spillegale" tiurer som går til angrep på det som rører seg. Mange gamle spillplasser har helt forsvunnet.
Rester av ei barhytte brukt til overnatting og observasjonspost på en tiurleik i Aurskog-Høland, har selv vært der, men hvor skogen for noen år siden ble hogd i flere hundre meters omkrets rundt spillplassen.
Peter Chr. Asbjørnsen: En tiurleik i Holleia.
Dobbeltbekkasin
Dobbeltbekkasin (Galiinago media) (l. gallina – høne; ago – ligner på) i snipefamilien har parringsspill natterstid på viermyrer med myrtuer i NØ-Europa. Hannene strekker seg, skyter fram brystet, lager kneppende lyd og slår med vingene og sprer ut haleviften Migrerer fra Afrika, og som mange andre fuglearter er bestanden i nedgang.
Løvhyttefugl
Hannene av løvhyttefugler også kalt gartnere er spurvefugler i familien Ptilonorhynchidae rydder i parringsperioden plass på bakken hvor de bygger en hytte med kvist og gras, en stråhytte eller løvhytte med en tilhørende allé hvor det kan være pyntet med fargete gjenstander, røde, blå eller hvite avhengig av art. Hannene forsøker å lokke potensielle hunner til å bese byggverket og la seg inspirere til parring.
Lauterbachs løvhyttefugl med røde gjenstander. Atlaskgartner med blå. Tannebbet løvhyttefugl skjærer ut blader som den pynter med. Løvhyttefugler har størst utbredelse i tropisk skog på Ny-Guinea og Australia. De er polygame med kjønnsdimorfi
Paradisfugl kan også rydde plass hvor de viser seg fram og har et spill.
Man får assosiasjoner til parringsatferd hos mennesker pynteklær, oppvisning, pynte, bygge og pusse opp («reirbygging» som en kulturell atferd, men hvor det også er genetikk og arv