Fytochelatiner blir ikke kodet via DNA, men blir laget enzymatisk ved å overføre peptider fra tripeptidet glutathion katalysert av fytochelatin syntase. Syntesen øker ved tungmetallpåvirkning, spesielt for tungmetaller som danner sulfider (kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), kobber (Cu) og bly (Pb). Strukturen er (γ-glutamat-cystein)nglycin, n=2-11. I gras kan glycin være erstattet med serin. I erteblomstfamilien (Fabaceae) er glycin erstattet med β-alanin (homofytochelatin). Metallofytter inneholder mindre mengder med fytochelatiner. Fytochelatiner finnes i sopp, moser, bregner og høyere planter. Størrelsen er fra 2 til 10 kDa. Fytochelatiner er også blitt kalt metallhionin klasse III.
Biosyntese av fytochelatin fra glutation katalysert av fytochelatin syntase.
Fytochelatiner er bygget opp av de tre aminosyrene cystein, glutamat og glycin ( γ -glu-cys)ngly n= 2-11. Phytochelatiner finnes i både sopp og planter og akkumuleres i vakuolen. De lages fra tripeeptidet glutation via enzymet fytochelatin syntase som aktiveres av tungmetaller. Glycin kan erstattes av β-alanin i fytochelatiner. Når syntesen av fytochelatiner induseres av tungmetaller synker konsentrasjonen av tripeptidet glutathion som er bygget opp av γ -glutamat-cystein-glycin. Fytochelatiner er ikke primære genprodukter. Syntesen av fytochelatinene lar seg indusere av kadmium (Cd), bly (Pb), zink (Zn), antimon (Sb), sølv (Ag), nikkel (Ni), kvikksølv (Hg), arsen (As), kobber (Cu), tinn (Sn), selen (Se) hvor de tungmetallene som står lengst til venstre i rekken nevnt foran er mest effektive.