Fytoplasma - Planteprotoplasma.
Mykoplasmalignende organismer (candidatus phytoplasma, orden Acholeplasmatales) som er prokaryoter uten cellevegg og som antas å være delaktig i flere plantesykdommer. De ble opprinnelig kalt mykoplasmalignende organismer da man oppdaget dem i elektronmikroskopisnitt av silvev. Har tilholdssted i silrørene i silvevet (floemet) i planter og spres med insekter. Fytoplasma (Phytoplasma) og Spiroplasma hører med til en gruppe av bakteriene kalt Mollikuter (l. mollus - bløt; cutis - hud) som mangler cellevegg og er i stedet omgitt av en cellemembran bestående av tre lag laget av lipider og protein. De er planteparasitter som lever i silvevet (floemet) i ledningstrengene i planter, og gir en rekke plantesykommer. Dette observeres som redusert vekst, busket heksekostdannelse og endret vekstmønster, dårlig blomstring og reproduksjon, klorose, deformerte blomster og blad. Fytoplasma kan omdanne blomsterblad til vanlig bladlignende strukturer, kalt fyllodi (gr. phyllon - blad), den motsatte effekten som sopp som lager pseudoblomster. Fytoplasma kan også gi grønne kronblad (petaler) i blomsten istedet for vanlig fargete, kalt viresens (l. virescere - vokse seg grønn) Fytoplasma skiller ut signalstoffer, bl.a. peptider som kan endre genuttrykk. Endret morfologi som skyldes planteprotoplasma blir virulensfaktoren kalt tengu-su, etter den mytiske Tengu som kan endre form fra fugl til dyr.
Fytoplasma har sannsynligvis utviklet seg fra Gram-positive bakterier som lever som parasitter, og har derved fått et redusert genom og har generell meget liten størrelse 0.2 til 0.3 µm, og hører med til de minste prokaryotene man kjenner til. De kan danne filamenter eller er pleomorfe (gr. pleon – mange; morphe – form) og endrer form. Siden de er små og kan endre form kan de komme gjennom små porer. Spiroplasma er fytoplasma som har et spiralformet utseende. Det har vært omtrent umulig å dyrke fytoplasma i cellefrie medier. Candidatus phytoplasma pyri gir den frytede sykdommen pærebrann hos eple. Candidatus phytoplasma mali angriper eple. Flere plantesykdommer som man trodde skyldtes virus viser seg å være fytoplasma. Fytoplasma blir spredd med insekter (insektsvektorer) som suger næring fra floemet i planter, plantesugere, slik som bladlus, plantelus (Psyllidae), sikader, og plantehoppere (Fulgomorpha) og finnes i mage-tarmsystemet og hemolymfen hos disse. Ukjent taksonomisk plassering (incertae sedis). Meget næringsrikt miljø, kan fermentere sukker og aminosyren arginin.Fytoplasma kan leve i spyttkjertlene hos insekter. Fytoplasma kan også bli spredd via snyltetråd (Cuscuta) ellerl poding.
Proteinet TENGU (teng-su induserende) er en virulensfaktor som kan produseres av fytoplasma og induserer dvergvekst og heksekostutseende. Ble oppdaget ved at de ga gulfarging av løk. TENGU påvirker signalveier i planten i virkningen av auxin og jasmonat.
Mykoplasma
Mykoplasma er Mollikuter som har store likhetstrekk med fytoplasma. Hos dyr er det mange arter i slekten Mycoplasma som kan leve utenfor cellene i lunger, urinveier og blodbaner. Hos mennesker gir Mycoplasma pneumoniae mykoplasmalungebetennelse, og Mycoplasma genitalium i urinveier kan gi urinrørskatar. Mycoplasma fermentans. Siden de ikke har cellevegg blir de ikke påvirket av antibiotika som blokkerer syntesen av celleveggen hos bakterier (betalaktamantibiotika). Hemotrofe mykoplasma kalt hemoplasmer er parasitter på røde blodlegemer, bl.a. funnet hos katter, men slike zoonoser kan smitte over på mennesker.