Orden Nebbmunner (Hemiptera) med arter omdannet til stikk- eller sugesnabel. Plantesugere (Homoptera) er en parafyletisk gruppe. Omfatter bladlus, plantelus (Psyllidae), sikader, og plantehoppere (Fulgomorpha). Plantesugere kan fungere som vektor spre plantevirus, fytoplasma. og bakterier.
Underorden Auchenorrhyncha) omfatter dvergsikader (bladsikader Cicadellidae), , hornsikader (Membracidae). Plantesugere er hemimetabole med ufullstendig forvandling, har ikke puppestadium og går fra nymfestadium gjennom flere hudskifter til voksen. Når plantesugere mottar silvevsaft bestående av sukker (sukrose), aminosyrer og mineraler, så blir overskuddet av sukker skilt ut som honningdugg som er attraktive for maur. Maurene kan gi beskyttelse og inngå i en form for mutualisme, gjensidig nytte.
Hornsikader
Hornsikader (Membracidae), (tornsikader, eng. treehoppers) Horn- eller torneformet spiss, lang og forstørret utvekst på ryggen (pronotum på dorsalsiden) fra forbrystet (prothorax) utviklet og som dekker hele bakkroppen. Den forstørrete og hjelmforete pronotum kan ha mange former, mønstre og farger og blir brukt i kamuflasje, mimikry og beskyttelse. Noen av utvekstene ligner barktorner på greiner, derav navnet tornsikader. Korte bein, men baklemmene har lange lår (femur) brukt til hopping. >3200 arter fordelt på ca. 400 slekter i orden Hemiptera; underorden Auchenorrhyncha. Hanner og hunner atskilles i formen på kjønnsorganene. De unge nymfene foretrekker å suge silvevsaft fra urter og gras, men de voksne finnes mest i trær. Hunnen har en sagformet eggleggingsbrodd (ovipositor) som skjærer inn i barken til det vaskulære kambiet hvor eggene legges. Nymfene som klekkes fra eggene lever også av plantesaft og gjennomgår flere hudskifter før imago.
Hornsikade (Centrotus cornotus) med langt ryggskjold er en norsk art. Det er ca. 5 arter i Europa.
Dvergsikader
Dvergsikader ( Cicadellidae , bladsikader, sangsikader eng. leaf hoppers, hoppers) små plantesugere på urter, gras, busker og trær. Bakbeina utviklet for hopping >20000 arter, i Norge ca. 200 arter. Avsmalnende kropp. Korte frambein, men lange bakbein med lange hår på skinnbeine/t leggen (tibia). Kroppen dekket av kornaktige brokosomer på overflaten. Utvikling fra nymfe til adult uten puppestadium. Farge lys grønn, gul eller brun, noen kan være fargerike med blågrønne og blå farger med fargemønstre. Parasittoider kan angripe eggene.
Skumsikader (overfamilie Cercopoidea) er i nymfestadiet omgitt av et spyttlignende skum på gras eller urter, laget fra væske utskilt fra anus som fylles med luftbobler. Skumsikadene er mer eller mindre spesifikke for en planteart.
Periodiske sikader
Syttenårssikader (Magicicada septendecim) orden Hemiptera, familie Cicadidae, lever i jorda hvor de suger næring fra silvevet til planterøtter. Lever i N-Amerika. Svermer ca. hvert 17-år som en antipredasjonsstrategi Trettenårssikader (Macicicada neotredecim).
Syttenårssikader (Magicicada septendecim), orden Hemiptera, lever i jorda hvor de suger næring fra silvevet til planterøtter. Finnes i N-Amerika, Kanada og USA (Wisconsin, Indiana og Michigan). Livssyklus fra egg til voksen (adult) er ca. 15-17 år.
Hører med til gruppen sangsikader (Cicadidae), og hannene lager en meget kraftig skjærende lyd. Hannene samler seg i aggregater som «synger» i kor for å tiltrekke seg hunner, og flyr fra tre til tre. De forskjellige artene har sine karakteristiske lydytringer og parringsutrop. Hannene lager lyd fra eksoskjelettet omdannet til membraner på siden av bakkroppen , som gir lydtrykk opptil 100dB.
Seksuelt mottakelige hunner vibrerer med vingene. Befruktede hunner lager et kutt i barken på trær hvor de legger egg. Egg kan også legges på blad og kvister. Etter ca. 8 uker klekkes eggene og nymfene faller ned på bakken hvor de graver seg ned og tilbringer ca. 13 eller 17 år avhengig av art. Noen av individene har ettårsssyklus. Nymfene gjennomgår fem stadier. Nymfene har sugende munndeler som tar opp mineraler, karbohydrater, og aminosyrer fra silvevet i røttene. Juvenilt underjordisk stadium, kort adult stadium, instar (l. instar – form, likhet) mellom skallskifte (ecdysis) og seksuelt stadium. I det femte og siste stadiet beveger de seg opp til jordoverflaten etter 13 eller17 år avhengig av art, når jordtemperaturen er over 20oC, og får et hardt eksoskjelett. Imago har vinger, røde øyne. Kroppen er svart med rødaktige årer på gjennomsiktige vingene. Voksne suger næring fra bladstengler,
Finsksvenske botanikeren Pehr Kalm (1716-1779), en av Linnés elever som gjorde flere reiser i N-Amerika, beskrev dem første gang i Pennsylvania, millioner av støyende flyvende hanner, opptil 300 per kvadratmeter. De er et populært bytte for fugler, krypdyr og ekorn. 13-års og 17-års syklus (primtall) antar man er en predatorunngåelsestrategi.
Trettenårssikader (Macicicada neotredecim); Magicicada tredecassini; Magicicada tredecula. Decim artsgruppen. Cassini artsgruppen. Allokron artsdannelse.
Parasittsoppen Massospora cicadina benytter de seksuelle signalene til periodiske sikader i sin egen formering ved å infektere voksne sikader med haploide konidiesporer . I et seinere stadium omdannes konidiesporene til diploide hvilesporer som faller ned på bakken hvor de kan infektere nymfestadiet til sikaden.
Endosymbiotiske bakterier Hodgkinia, Hodgkinia – Magicicada tredecim symbiose.
Systematikk og taksonomi
Den systematiske organiseringen er i stadig forandring, men her er noen av familiene.
Sikader (Auchenorrhyncha)
Infraorden Cicadomorpha,
Overfamilie Cicadoidea med familiene Tettigarctidae; sangsikader (Cicadidae).
Overfamilie Skumsikader (Cercopoidea, eng. froghoppers, spittlebuggs) med familiene Cercopidae; Aphrophoridae; Machaerotidae; Clastopteridae; Epipygidae.
Overfamilie Membracoidea med familiene bladsikader (Cicadellidae, eng. leafhoppers); Melizoderidae; Aetalionidae; hornsikader (Membracidae, eng. treehoppers).
Infraorden Fulgoromorpha (eng. plant hoppers) med familiene vedsikader (Achilidae); Achilixiidae; Acanaloniidae; Caliscelidae; glassvingesikader (Cixiidae); sporesikader (Delphacidae); Derbidae; Dictyopharidae; Eurybrachidae; Flatidae; lyktebærere (Fulgoridae); Gengidae; Hypochthonellidae; skjoldsikader (Issidae); Kinnaridae; Lophopidae; Meenoplidae; Nogodinidae; Ricaniidae; maursikader (Tettigometridae); Tropiduchidae.