Gause utførte konkurranseeksperimenter med to arter gjær Saccharomyces cerevisiae and Schzosaccharomyces kefir. Som vokste alene eller sammen, noe som påvirker populasjonsstørrelene. Eksperimenter som også baserte seg på Lotka-Volterra predator-byttedyrmodell og logistisk vekst. Konkurransestudier ble også gjort med iParamecium, encellete ciliater i riket Ciliophora som byttedyr og den predaterende ciliaten Didinium nasutum. Didinium kan også bruke grønnalger og dinoflagellater og cryptomonader som byttedyr. Det kan også utføres ressurskonkurransestudier mellom Paramecium caudatum og Paramecium aurelia. Gauses prinsipp er forsøkt brukt også i utvikling av menneskesamfunn.
Gause gjorde studier av antibiotika i konkurranse mellom stammer av bakterier Bacillus brevis og gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) hvor gramicidin S fra Bacillus hemmet veksten av stafylokokkene og virket som et antibiotikum.
Gauses prinsipp er ikk allmenngyldig
Man kan finne flere eksempler på hvor Gauses prinsipp ikke gjelder og hvor arter foretar nisjedeling for eksempel planteplankton. Konkurranse kan også bidra til evolusjon av økt tilpasning for alle de konkurrerende artene (rød dronning hypotesen) hvor arter koeksisterer.
Litteratur
Gause, GF: Experimental studies on the struggle for existence. Journal of Experimental Biology 9 (1932) 389-402.
Gause, GF: The search for anticancer antibiotics: some theoretical problems. Science 127 (3297) (1958) 506-508