Haptormark

Haptormark (monogene ikter er) er ektoparasitter på hud og gjeller hos fisk, eller lever som endoparasitter. Noen lever i urinblæren hos frosk og skilpadder. Hptormark (Monogenea)  er en klasse taksonomisk plassert i tekke flatormer (Platyhelminthes),  tidligere plassert i TrematodaGyrodactylus salaris er en fryktet parasitt på atlanterhavslaks.

Bakenden på haptormarkhar et fasthefteorgan kalt haptor (gr. haptein - feste) med haker, sugeskål eller klemmer. Fremre del kan i ha sugeskål. Munnåpningen fører inn til muskuløst svelg og togreinet tarm. Hermafroditter. Der er fra en til mange testes plassert bak ett ovarium med ovidukt (l. ovum - egg; ducere - lede) som mottar vittelarganger (l. vitellus - eggeplomme) og vagina. Sædleder fra testes har åpning til genitialhulrom via parringsorgan. Direkte livssyklus uten mellomverter.  Formeres vanligvis via egg som klekkes til frittsvømmende larve med flimmerhår kalt oncomiracidie (gr. ongkos - hake; meirakion - ikke ferdig utvokst) med hakeformet haptor. Haptor utvikler seg til en opisthaptor (gr. opisthe - bak) hos de voksne. Larven har øyne, munn og tarm. Gyrodactylus (l. gyro - sirkel; daktylos - tå, finger) føder ferdig utviklete individer som i tillegg inneholder fostere. Gyrodactylus salaris er en fryktet parasitt på villaks. Discocotyle sagittata lever på gjellene hos laksefisk festet med haptor. Egg føres ut med vannstrømmen, synker til bunns og fra egget klekkes et oncomiracidium som infiserer fisk. Dobbeltdyr (Diplozoon paradoxum) lever på gjeller hos ferskvannsfisk. Tristomum lever på huden hos marine fisk. Andre slekter er Dactylogyrus og Polystoma.

Underorden Monopisthocotylea

Gyrodactylus salaris opprinnelig i Østersjøen, men har spredd seg med laksesmolt langs norskekysten. Flere lakseelver er blitt behandlet med giften rotenon for å utrydde "gyroen".

Underorden Polyopisthocotylea

Polystomum integerrimum lever i urinblæren hos frosk.

Teksten er hentet fra Flltormer

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 31. mai 2024 06:54 - Sist endret 31. mai 2024 06:54