Hårormer

Hårormer eller taglormer (Nematomorpha, gr. nema - tråd; morphe - form; eng. horsetail worms), ca. 250 arter. Hårormer er trådformete pseudocoelemate dyr fra 1 mm i diameter opptil 70 cm lange. Finnes vanligvis i ferskvann eller fuktig jord, men slekten Nectonema lever marint. Hårormer er uten atskilt hode, og halen ender i 2-3 halefliker.

Kroppsveggen utviklet som hos nematodene. Lite utviklet fordøyelsesystem med munn og en rudimentær tarm. Larvestadier som lever i artropoder tar opp næring gjennom kroppsveggen. Tykk kutikula hos voksne. Longitudinelle muskler.  Beveger seg med bølgebevegelser. Mangler system for sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon. Eggene legges i vann f.eks. på vannplanter. Larvene lever som parasitter i arthropoder (leddyr) bl.a. insekter. Særkjønnete hvor hvert kjønn har ett par gonader med kjønnskanal med åpning til kloakken. Hårormene ofte systematisk ført til nematoder (Nematoda),  men har også trekk som ligner på priapulider (Priapulida). Opprinnelig trodde man at hårormer kom fra hestehår som falt ned i vann.

Orden Gordioidea

Lever i ferskvann med parasittisk stadium i artropoder i vann eller på land. Kutikula uten svømmebørster. Gordius aquaticus.

Orden Nectonematoidea

Marine former med parasittstadium i Crustaea. Kutikula med dobbelt rad av svømmebørster. Nectonema.

Teksten er hentet fra Zoologi - om dyr og dyreliv

Tilbake til hovedside

Publisert 16. jan. 2019 12:48 - Sist endret 16. jan. 2019 12:48