Histamin

Histamin er et biogent amin bestående av en imidazol-ring festet til et metylamin. Histamin deltar i immun- og betennelsesreaksjoner, allergier, kløe og virker som en monoamin nevrotransmittor. Histamin blir produsert i mastceller og basofile celler og lagret i granuler. Histamin finnes i høye konsentrasjoner i lungene,i magetarmslimhinne og deltar i utskille av magesyre, samt finnes i nevroner og parietale celler. Histamin påvirker glatt muskelatur i bronkiene, og i ognociseptive (l. nocere - skade) nerver som deltar i kløe.  Øker permeabiliteten i veggen i blodkapillarer (vasodilatering) og medvirker i dannelse av blodceller (hematopoiesis).

Histamin blir laget fra aminosyren histidin katalysert av enzymet histidin dekarboksylase  som bruker pyridoksal-5-fosfat (vitamin B6) som kofaktor

L-histidin → histamin + CO2

Histamin

Histamin utskilt fra synapser i nerveceller blir nedbrutt av enzymet histidin N-metyltransferase som katalyserer en metyleringsreaksjon med S-adenosylmetionin som metyldonor.

histamin+ S-adenosylmetionin → N- metyl-histamin + S-adenosyl-homoccystein

Enzymet diamin oksidase omsetter histamin i interstitiell væske mellom celler til et aldehyd, hydrogenperoksid (H2O2)  og ammoniakk

istamin + O2 + H2O → imidazol-4-acetaldehyd + H2O2 + NH3

Histidin blir fraktet inn i celler via en monoamin transporter i plasmamembranen eller en organisk kation transporter, histamin-transportører som finnes i alle typer kroppsvev.

Histamin deltar i signalveier G-proteinkoblet histaminreseptorer H1 – H4.  Histamin kan aktivere ligandsytrte kloridkanaler epitelvevet i trynntarmen og i hjernen. Histaminerge nevroner fra hypotalamus. Glatt muskelatur i luftveier og blodkar, nevroner,

H1 aktiverer fosfolipase C, øker kalsiumkonsentrasjon i cytoplasma og gir økt aktivitet av protein kinase C

H2 gir økt konsentrasjon av cAMP i cellene og aktiverer protein kinase A.

H3 og H4 hvor histamin gir redusert konsentrasjon av den sekundære budbringeren syklisk AMP (cAMP).

Antihistaminer

Antihistaminer er legemidler brukt til å dempe symptomene og lidelser tilknyttet allergier og histaminrelatert betennelse.

Histaminer kan aktivere fire forskjellige er G-proteinkoblete reseptorer (H1-H44) med tilhørende signalveier. Legemiddelindustrien har utviklet flere typer antihistaminer som blokkerer eller interferer med disse reseptorene, og helst uten altfor mange andre bivirkninger. De første typene antihistaminer var fettløselige og kunne passere blod-hjerne-barrieren og virket søvndyssende, blant annet reisesyketabletter. Andre generasjons antihistaminer er vannløselige og har ikke denne bieffekten.

Antihistaminer som binder seg til H1reseptoren blir vesentlig brukt til å behandle virkning av allergier og allergiske reaksjoner i nese (allergisk rhinitt) øyne (allergisk konjunktivitt) eller hud (allergisk dermatitt) eller elveblest (urtikaria) allergisk bronkitt, kvalme, oppkast og reisesyre. Histamin H1-reseptoren finnes i hele kroppen i glatt muskulatur og epitelceller, immunceller, nerveceller og gliaceller.

Antihistaminer som binder seg til H2-reseptoren påvirker den øvre delen av magetarmsystemet og og reduserer overskudd av magesyre.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 25. apr. 2024 10:03 - Sist endret 7. mai 2024 12:00