Humanøkologi

Menneskedyrets (Homo sapiens) økologi. Antropologisk økologi.  Studiet av menneskets interaksjon og relasjon til mennesker, dyr og andre levende organismer; ineraksjon mellom mennesker og den omkringliggende natur og økosystemer; samt menneske og kultur (vitenskap, kunst, arkitektur, litteratur, musikk, dans, religion, skulptur og malerkunst; en kulturell økologi). Humanøkologi omfatter fagdisipliner som biologi, fysiologi, økologi, sosiologi (sosiale systemer og sosial organisering), jus og rettssystemer, antropologi, arkeologi, historie, økonomi, atferdsbiologi (gruppe-, reproduktiv-, aggresjon- og furasjeringsatferd), demografi, og evolusjonspsykologi.

Mennesket er et nysgjerrig, smart, oppfinnsomt og sosialt flokkdyr med en overutrustet hjerne (jfr. PW Zapffe), og som utnytter ressursene i omgivelsene maksimalt, noen vil si uhemmet.  Handlinger kan ofte være irrasjonelle, lite gjennomtenkte, og uten tanke på konsekvenser på lengre sikt.  Mennesket har langvarig og omfattende yngelpleie. Har meget stor evne til samarbeid med tillit til likesinnede i flokken, men kan uttrykke skepsis til og aggresjon mot fremmede. Er utstyrt med et stort følelsesregister (kjærlighet, glede, godhet, omsorg, misunnelse, melankoli, tristhet, sorg, grådighet, hat, sinne), og har tilsvarende sosiale antenner for å kunne motta  signaler fra andre flokkindivider via språk-, kropps- og ansiktsuttrykk.   Med sin avanserte hjerne og kulturelle ferniss kan mennesket overstyre sin mer primitive atferd, og vi er således forskjellig fra andre dyr. Selv om mennesket i utgangspunktet er et fornuftsvesen foretar det stadig irrasjonelle handlinger basert på følelser, og ikke logikk, kunnskap og erfaring. Alle disse aspektene ved menneskets natur påvirker interaksjonen med våre leveområder, habitater og nisjer, ofte med destruktiv og naturødeleggende konsekvens. Det er konkurranse om stedbundet eller nomadisk bruk av nisjer og arealer innen landbruk, fiskeri og husdyrbruk. Stammer, klaner, kaster, sosial interaksjon, samarbeid, allianser og gjensidig nytte (spillteori), ætt, strategisk giftemål, samt arv. Landbruks-, nomade-, jaktsamle- og kyst-kultur, mattradisjoner, husflid, kunsthåndverk, byttehandel, naturalhusholdning, pengeøkonomi ("kjøp billig og selg dyrt"),  riter, historiefortellinger og myter. Hierarki :godseier, leilending, storbønder, småbønder, husmenn/slaver, væreier, fiskebåtreder, skipper, mannskap. Bruk av utmarksressurser, strandsone, kyst og åpent hav ("allmenningens tragedie") har økologiske konsekvenser, for eksempel beite til geit, sau, reinsdyr, storfe og årstidsendret flytting av buskap, eller havbruksanlegg. Transportårer stier, veier, jernbane: motorisert ferdsel, hest, esel, elvetransport skipstrafikk over alle verdens hav. Dyrknings- og fangstmetoder. Alt basert på fotosyntese hos primærprodusentene terrestrisk, limnisk eller marint, begrenset av produksjons- og vekstfaktorer.  Globalisert handel og effektivisering av matproduksjonen har gitt massiv forflytning av befolkning til storbyer med urbanisering og sosiale konsekvenser (ensomhet, angst inkludert dødsangst, likegladhet, søk etter mening). Sentrum (by) versus periferi (distrikt). Arbeidsdeling gir sosiale og økonomiske hierarkier. Økt behov for energi gir store effekter i naturen. Menneskene krever stadig mer plass, og det går på bekostning av Jordens andre arter

Fra den kulturelle økologi er det mange eksempler som illustrerer sider av humanøkologien, her noen fra verdenslitteraturen skrevet i sin tid:

Om seksualitet

I våre dager ser det ut til at horehusene som institusjon er i ferd med å dø ut. De lærde har forskjellige grunner å anføre. Noen sier at det er de moderne unge pikers mangel på moral som har gitt horehusene dødsstøtet. Andre, med kanskje mer ideelle synspunkter, hevder at det er politiets økende årvåkenhet som har fått has på disse husene. I slutten av forrige århundre og begynnelsen av dette var horehusene en stilltiende anerkjent, om enn ikke åpenlyst diskutert institusjon. Det het seg at de var en beskyttelse for ærbare kvinner. En ugift mann kunne gå til et slikt hus og få avløp for den kjønnsdrift som gjorde ham rastløs, samtidig som han bevarte det gjengse syn at kvinner var rene og dydsirede vesener. Det var litt av et mysterium, men det er meget som er mystisk i vår sosiale tenkemåte.

Fra John Steinbeck: Øst for eden (East of Eden). Oversatt av Nils Lie. Første bind s. 100. Gyldendal Norsk Forlag 1953.

Om loven

Loven er til for å beskytte menneskene, ikke ødelegge dem.

Fra John Steinbeck: Øst for eden (East of Eden). Oversatt av Nils Lie. Første bind s. 99. Gyldendal Norsk Forlag 1953.

Om militæret

Først flår de klærne av deg, men de går dypere enn som så. De tar fra deg den vesle selvaktelsen du måtte ha -- du blir ribbet for alt som du trodde gjorde livet verdt å leve. De tvinger deg til å bo og spise og sove og drite kloss innpå andre menn. Og når de får rigget deg til i uniform, så kommer du ikke til å kjenne deg selv igjen fra de andre. Du kan ikke så mye som feste en merkelapp på brystet for å fortelle: "Dette er meg - til forskjell fra resten".

Fra John Steinbeck: Øst for eden (East of Eden). Oversatt av Nils Lie. Første bind s. 31. Gyldendal Norsk Forlag 1953.

Om tiden

Samla og ta vare  på den tida som før har vorti stolen frå deg eller narra frå deg, eller som har glidi bort mellom hendene på deg ! Ver viss på at eg har rett når eg seier: av den tid vi har, blir ein del rana frå oss, ein annan del narra frå oss, og ein tredje del flyt bort for oss utan at vi merker det.

Lucius Annæus Seneca: Moralske brev til Lucilius. Oversatt av Eiliv Skard. s.19. Det Norske Samlaget 1941.

Tilbake til hovedsiden

Publisert 1. nov. 2018 11:47 - Sist endret 3. apr. 2019 15:48