Integriner samvirker med andre proteiner som kadheriner, adhesiner, selektiner (en type lektiner) og syndekaner. Kollagen, fibronektin, vitronektin, laminin, antistoffer og noen typer virus kan virke som ligander som binder seg til integriner. Irisin er et peptidhormon og myokin laget i skjelettmuskler og som kan binde seg til integriner. Noen integriner deltar i reparasjon av nerveceller i det perifere nervesystemet. Integriner kan delta i ekstravasjon med utlekking av vevsvæske til omgivende cellevev. Evnen et integrin har til å binde en ligand kan bli påvirket av aktive G-proteiner. Intracellulære integriner er bundet til proteiner (mikrofilamenter) i cytoskjelettet.
Inetegriner er heterodimere bygget opp av to subenheter peptidkjedene alfa (α) og beta (β) som er transmembranproteiner finnes i form av flere isomere. Bananflue har α5β2 varianter, mens pattedyr har variantene med kombinasjoner α24β9. Disse kan klassifiseres ut fra arginin-glycin-aspartat bindingsseter, som leukocyttspesifikke reseptorer, samt spesifikke reseptorer for kollagen, laminin, fibronektin eller celleadhesjonsmolekyler. Noen av variantene er laget via alternativ RNA-skjøting. Integriner kan være glykosylert (bundet til sukker) og binde kalsium (Ca2+) eller magnesium (Mg2+). På endotelceller på innsiden av blodårer er det β2 integriner som deltar i binding mellom celler i stedet for celler til ekstracellulær matriks. Celleadhesjonsmolekyler kan bli laget via proinflammatoriske cytokiner og viser at integriner også kan delta i immunreaksjoner.
Legemidler og integriner
Inflammatorisk tarmsykdom er en betennelse med infiltrering av leukocytter (neutrofile, monocytter, T-celler) i slimhinnen i tynntarmen. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom er betennelser i hele tarmsystemet med tykktarm og rektum hvor pro-inflammatoriske cytokiner og kjemokiner deltar. Kjemokiner rekrutterer T-celler, dendrittceller og makrofager til betennelsen som kan bli kronisk. Det er interaksjon mellom sirkulerende leukocytter og endotelceller i tarmveggen. Integriner på leukocytter virker som bindingsmolekyler (adhesjonsmolekyler) som uttrykkes på epitelcellene.
Vedulizumab er et legemiddel og monoklonalt antistoff som binder seg til integrin α4β7 og blokkerer rekruttering av T-celler, proinflammatoriske monocytter og dendrittceller til infeksjonen. Natalizumab binder seg til α4 kjeden til heterodimeren α4β1 og α4β7 i integrin på leukocytter.