Ekstracellulær matriks

Ekstracellulært matriks, også kalt grunnsubstans, er sukkerpolymere (glukosaminglykaner) satt sammen av sukkerdimere og koblet til glykoproteiner, kollagen, enzymer og vesikler ligger på utsiden av celler hos flercellete dyr. Det ekstracellulære matriks blir laget intercellulært og skilt ut på utsiden av cellene ved eksocytose og vesikkeltransport. Det skjer også vesikkeltransport fra ekstracellulært matriks over plasmamembranen og inn i cellene.  Grunnsubstansen danner et mekanisk støttende og avstivende nettverk formet som et vannløselig stillas med pore- og festemateriale. Virker som en geleaktig støtdempende gel hvor det kan skje celle til celle kommunikasjon og diffusjon av stoffer mellom cellene, og gassutveksling med oksygen og karbondioksid.

I bindevevet grunnsubstansen koblet sammen med fibrilliære proteiner e.g. fibronektiner, laminin, integriner,  kollagen, og elastin. Disakkaridene er satt sammen av enten N-acetyl galaktosamin eller N-acetylglukosamin koblet hydrofile uronsyrer, D-glukoronsyre eller L-iduronsyre. Tilsvarende vannbindende pektin (polygalakturonsyre) i matriks mellom planteceller Det kan også forekomme sulfatestere.

Fibronektiner er ekstracellulære proteiner som deltar i feste mellom celler og matriks. Ingegrin α5β1 kan virke som en fibronektinreseptor.  Under embryogense deltar fibronektiner i styring av cellemigrasjon.

I synovialvæsken som smører leddkoblinger mellom skjelettbein virker hyalouronan (gr. hyalos- glass) som ekstracellulær matriks med et blankt og glassaktig utseende. Hyalouronan (hyaluronsyre) består av disakkarider med N-acetylglukosamin og D-glukuronsyre og finnes også ekstracellulært på sener og senefester, men er ikke bundet til proteiner.  I den interstitielle gelematerialet mottar hyalouronan trykk.

Kondroitinsulfat (gr. kondros – bindevev) er fulsfaterte glukosaminglykaner som gir strekningsstyrke på sener, brusk, leddbånd og hjerteklaffer.

Dermatan (gr. derma – hud) er et glukosaminglykaner tilknyttet celler i huden hvor glukuronsyre  er byttet ut med L-idurdonat. Finnes også i blodårer.       

Keratan sulfat (gr. keras- horn) er hornaktig og inneholder ikke uronsyrer, og finnes i tilknytning til negler, klover, horn, hår og i hornhinnen (cornea) i øyet.  

Heparansulfat (gr. hepar- lever) er et polysakkarid i form av proteoglykan.

Kollagen finnes som forskjellige proteinfamilier og typer (1-14) i ekstracellulært matriks. Fibrillært kollagen, facit kollagen (fibrillassosiert kollagen med avbrutt trippelheliks), kollagen med korte kjeder. En type kollagen finnes bare i basalmembranen. 

Interstitiell matriks og basalmembran

Lamininer er ekstracellulære proteiner so lager platestrukturer i basallamina. Integrin α6β1kan virke som en lamininreseptor. Interstitiell matriks er den delen av ekstracellulært matriks som er tilknyttet bindevev, sammen med basalmembranen og basallamina. Basalmembranen laget av proteiner danner en tynn overgang mellom epitelceller og det underliggende bindevevet. Basalmembranen gir mekanisk støtte til cellevevet og deltar i transportprosesser.  I interstitiell matriks er det også en interstitiell væske.

Proteoglykaner

Heparan-sulfat

Heparan er et anion proteoglykan. Heparan-sulfat er et polysakkarid som finnes i dyreceller og er festet til ekstracellulært matriks. Heparan kan være ligand i Wnt-signalveien og deltar ii angiogenese og koagulering av blod. Heparansulfat kan fungere som reseptor for respiratorisk syncytialvirus (RS-virus).Heparan-sulfat proteoglykaner er glukosaminglykaner og har struktur som ligner på heparin virker som transmembran syndekaner og glypikaner. 

Kondroitin-4-sulfat

Kondroitin-4-sulfat er et glukosaminglyan med en sulfatgruppe bestående av alternerende N-acetylgalaktosamin og glukuronsyre festet til proteiner og danner proteoglykan i brusk som tåler mekanisk sammenpressing.

Matriks metalloproteinaser

Matriks metalloproteinaser (MMP) er kalsiumavhengige zinkenzymer og endopeptidaser  og omfatter blant annet adamalysin, serralysin og astacin kan bryte ned proteiner i ekstracellulært matriks Type MMP1-19 hvor MMP1 virker somin interstitell kollagenase. Noen av dem bryter ned kollagen og gir rynker i huden. Noen av dem kan muligens delta i nedbrytning av amyloidplakk.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 13. juni 2021 17:42 - Sist endret 27. apr. 2024 10:59