Kjuke

Kjuker er poresopp  i poresoppfamilien(Polyporaceae) hos stilksporesopp (Basidiomycota) hvor fruktlegemet vokser på ved fra levende eller døde stammer eller greiner, og bryter ned veden via hvitråte eller brunråte. Vedboende sopp med ustilket fruktlegeme. Sporene er plassert i porer. Flerårige eller ettårige arter. Fruktlegeme er harde og seige.

Knuskkjuke

Knuskkjuke (Fomes fomentarius) festet på siden til en bjerkestamme. Hovformet med grå farge. Kan leve på treet etter at det er dødt.  Tørket knuskkjuke ble tidligere brukt til å gjøre opp ild, blant annet funnet på ismannen Ötsi.

Rødrandkjuke

Rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola) på en granstamme. En stilksporesopp (basidiomycet) som vokser på bartrær og gir brunråte.

Rødrandkjuke brukket tre

På et rødanrand soppinfisert tre får sprø ved, og grantreet brekker trestammen en til to meter over bakken.

Kjuker vokser vanligvis på døde eller døende trestemmer, greiner og ved. Rotkjuke (Heterobasidion annosum) lever på levende grantrær og gir store råteskader og svovelkjuke (Laetiporus sulphureys) på levende eik. Knivkjuke (Piptoporus betlinus) lever på bjerk med svekket vekst. 

Fiolkjuke (Trichaptum abietinum) er en pionerene på stubber og stokker av gran og Trichapetum fuscovilaceum på furu. Gir hvitråte. Fiokjuke er fiolett på undersiden i porelaget, og kan grønnalger på oversiden.

Chaga urtedrikk

Kreftkjuke (Inonotus obliquus) oppmalt brukt som urtedrikken chaga som man gir magiske effekter mot sykdommer. Keftkjuke brukt i folkemedisin hvor sklerotiet ser ut som brent kull og hyfer har svart farge fra melani, og inneholder polysakkarider, triterpenoider, polyfenoler og diverse antioksidanter. Selv om noe har vært anvendt inne folkemedisin bør man være skeptisk før man tar det i bruk. Ingenting i innholdslisten over tilsier noe helsefrembringende. Jr. medisinplanter og kinesisk urtemedisin.  

Mer om sopp

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 26. okt. 2018 14:13 - Sist endret 5. feb. 2024 13:18