Urtemedisin etterspørres i økende grad siden det viser seg at det ikke finnes en pille mot enhver sykdom. Naturlige plantestoffer er ofte giftige og det samme gjelder for ekstrakter av planter. Mange mennesker i verden er så fattige at de må sette all sin lit til naturlig forekommende medisinplanter.
Tusenvis av planter utprøves hvert år for å se om de har evne til å behandle virus-, bakterie- og soppsykdommer, kreft og raumatisme. Etnobotanikk og søk etter planter i familier som er kjent for å inneholde aktive stoffer blir prioritert.
Historie
Mange av dagens legemidler har sin opprinnelse fra metabolitter i planteriket. Bruken av medisinplanter har en lang historie i menneskets utvikling. Sumeriske over 4000 år gamle leirtavler beskriver bl.a. bruk av opium (Papaver somniferum), selje (Salix alba), timian (Thymus vulgaris), løk (Allium cepa), hvitløk (Allium sativum), peppermynte (Mentha piperata) og lakris (Glycyrrhiza glabra). Lignende opptegnelser over medisinplanter finner man fra Assyria, Babylonia, Kina, India (Rigveda ca. 1500-1200 f.kr.) og Ayurveda) og Egypt (Ebers papyrus ca. 1500 f.kr.). Vestlig medisin har sin opprinnelse fra Hippokrates og Galen fra Pergamum (129-216 e.kr.), og de bygget sin kunnskap på Theophrastus (371-286 f.kr) Historia Plantarum (Plantenes historie) og rhizotomer, Plinius den eldre (23-79 e.kr.) og Historia Naturalis (Naturhistorie), Pedanius Discorides (54-68 e.Kr.) sin illustrerte Det Materia Medica (Om legekunsten), og Avicenna (ca.980-1037) med The Canon of Medicine (Medisinens kanon). Spanierne overførte plantekunnskap fra Aztekerne i den nye verden til Europa, bl.a. tobakk (Nicotiana tabacum) med alkaloidet nikotin og sjokolade (Theobroma cacao) med xanthin-alkaloidet theobromin, som ligner på tehophyllin fra te og kaffein fra kaffe. Via Signaturlæren, alkymi og Paracelsus (1493-1541) gikk veien mot en kjemisk betrakningsmåte fra til apoteker og farmasøyter. Botaniske hager og klosterhager hadde egne bed med medisinplanter og urter. På 1500-1600-tallet skrev John Gerard (1545-1612) Herball (1597), John Parkinson (1597-1650) Theatrum Botanicum (Botanisk teater) (1640), og Nicholas Culpepper (1616-1654) The English Physition (1652) og Complete Herbal (1653). Urtene blir anvendt som krydder (pepper, kanel, nellik, ingefær, gurkemeie, muskatnøtt, timian), duftstoffer (røkelse, myrrah), parfyme (roser, fioler, vanilje, liljekonvall, citrus) og til fytoterapi med medisinsk formål (herbalisme). Aktive stoffer blir ekstrahert med varmt vann i form av te eller infusjoner, eller som tinkturer i et alkohol-ekstrakt. Man må imidlertid være oppmerksomme at planter inneholder mange svært giftige kjemiske stoffer som kan gi helseskader, ødelegger nyrer og lever, noen kan gi kreft bl.a. via mykotoksiner. Enkelte plantefamilier er rikere på sekundærmetabolitter enn andre for eksempel valmuefamilien (Papaveraceae) og søtvierfamilien (Solanaceae).
Eksempler på medisinplanter
Opium er en blanding av flere forskjellige alkaloider (morfin, kodein, noskapin, thebain, oripavin m.fl.) fra lateks utskilt fra frøkapselen til opiumsvalmuen (Papaver somniferum). Mange av dem er i legemiddelindusrien utgangsmateriale for semisyntetiske stoffer. Opiatene binder seg til opiatreseptorene i kroppen, er avhengighetsskapende og viktige i illegal narkotikahandel og svart økonomi. Alkaloidet morfin er et de vanligste midlene for å dempe alvorlige smerter. Fra ekstraksjon med varmt vann og utfelling med ammoniakkble og krystallisering oppdaget av den tyske farmasøyten Friedrich Sertürner (1783-1841) morphium (Morfeus – den greske guden for drømmer) i 1805. Heroin (diamorfin) og metadon er eksempler på syntetiske opioder.
Taxol blir isolert fra barken til Taxus brevifolia og er et middel mot visse kreftformer. 10-deacetylbaccatin fra stillehavsbarlind blir brukt til å lage semisyntetisk docetaxel. Taxol blir laget semisyntetisk fra barnåler fra barlind (Taxus baccata).
Vinca-alkaloidene fra i Catharanthus roseus blokker deling av hvite blodceller.
Podophyllum peltatum gir podphyllin som brukes til å behandle vorter og inneholder podophyllotoxin som hemmer celledeling. Det er blitt laget et halvsyntetisk podophyllotoxin, etoposid, som brukes til behandling av kreft og som hemmer topoisomerase II.
Camptothecin er et kinolinalkaloid fra Camtotheca acuminata som hemmer topoisomerase I, og blir utprøvd som kjemoterapeutisk middel, men det har mange skadelige bieffekter, slik som de fleste av potensielle legemiddelstoffer fra planter. Campothecin finnes i syntetiske utgaver som topoisomerase I hemmerne irinotecan og topotecan. Topoisomerase I og II tvinner opp DNA-tråden og hindrer superkveiling og det mekaniske stresset i tråden ved å bryte fosfodiesterbindinger og deretter koble det sammen igjen. Topoisomerase hemmere blokkerer disse enzymene og hindrer celledeling. Michellamin B er et dimert naftalentetrahydroisokinolin alkaloid isolert fra Ancistrocladus abbreviatus og har antivirusvirkning.
Kinin isolert fra barken av Cinchona-arter har i mange år blitt brukt i kampen mot malariaparasittene i slekten Plasmodium, protozooer som har utviklet seg fra alger. Idag er kinin mye erstattet av klorokin.Anoine Lavoisier (1743-1794) er grunnleggeren av den moderne kjemien. Med denne kunnskapen kunne de franske kjemikerne Joseph Bienaimé Caventou (1795-1877) og Pierre-Jospeh Pelletier (1788-1842) I 1820 isolere kinin fra Cinchona. Kjennskap til kinin fra Peru var en viktig forutsetning for europeernes erobring av tropiske områder.
Artemisinin er et stoff (sesquiterpen lacton) isolert fra den kinesiske medisinplanten Artemisia annua og som har et endoperoksid som gir virkningen, men dette stoffet er ikke vannløselig. Artemisinin blir laget i kjertelhårene på bladene.
Fra tørkete stengler fra ephedra (Ephedra sinicia) kunne man isolere efedrin som påvirker sentralnervesystemet, økt hjerterytme og avslapning av bronkier.
Andre populære remedier er ekstrakter fra hvitløk (Allium sativum) som virker antimikrobielt og senker nivået av blodkolesterol. Tørkete røtter fra asiatisk ginseng (Panax ginseng) og amerikansk ginseng (Panax quinquefolias) inneholder ginsenoider. Indisk ginseng (Withania somnifera) inneholder wathanolider, alkaloider, steroidlaktoner og saponiner.Ekstrakter fra Ginko biloba brukes mot sirkulasjonsproblemer. Dvergpalme (Serenoa repens) gir diuretisk reduksjon i forstørret prostata;Mariatistel (Silybum marianum) brukes mot leversykdommer; blåbær mot betennelser i magetarmslimhinner og mot diare; og vindruesteiner (Vitis vinifera) som antioksidant og mot hjertesykdommer.
Solhatt (Echinea purpurea og Echinea angustifolia) er en av plantene som blir brukt som remedium i urtemedisin. Som med askeavkok går bruken i motebølger.
Planter er generelt viktig ernæringsmessig ved å inneholde kostfiber (cellulose, hemicellulose, pektin fra cellevegger), vitaminer, mineraler (makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer), umettet fett, karbohydrater og protein, men en del planter står på en liste hvor det hevdes at de inneholder sekundærmetabolitter som er gunstig for helsen i visse situasjoner: Blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), vanlig tranebær (Oxycoccus quadripetalus), granateple (Punica granatum), legevendelrot (Valeriana officinalis), kjerringrokk (Equisetum sp.), ringblom (Calendula officinalis), legestokkrose (Althaea officinalis), pasjonsblomst (Passiflora incarnata), Gotu kola (Centella asiatica) m.fl., men som nevnt, husk at svært mange ville planter er giftige, og de vanlige domestiserte plantene vi anvender i land- og hagebruk er selektert for å inneholde lite giftstoffer.
Terpenoider er en stor gruppe kjemiske stoffer i planter bygget opp fra femkarbonforbindelsen isopren, monoterpener (C10), ofte flyktige som limonen og pinen, sequiterpener (C15) med bitter smak, diterpener (C20), triterpener (C30) (saponiner, steroider), og polyterpener. Mange av dem er bundet til sukker som glykosider. Aucubin er et monoterpen iridoid-glykosid (aglykon aucubigenin) som virker som antibeitestoff i flere arter som smalkjempe (Plantago lanceolata), legeveronika (Veronica officinalis), kongslys (Verbascum sp.) og øyentrøst (Euphrasia sp.), men kan også ha medisinske effekter.
Alkaloider er en stor gruppe stoffer ca. 12000 kjente og ca. 20% av plantene inneholder alkaloider. Alkaloider inneholder heterosykliske ringstrukturer med nitrogen, oftest laget fra aminosyrer, de er alkaliske og har bitter smak. Nikotin og skopolamin er tropan-alkaloider, kaffein er et purinalkaloid.
Fenoler inneholder en eller flere fenolgrupper og omfatter bl.a. flavonoider, tannininer (garvestoffer) og fenylpropanoider.
Skadelige stoffer i urtemedisin
Urtemedisiner varierer i styrke og sammensetning, og innholdet av virksomme stoffer i urtemedisinen påvirkes av tid for høsting, lagring, og forurensninger med mikrober og jord. Andre planter kan inngå og medisinen kan inneholde pesticider og tungmetaller. F.eks. vil pyrrolizidin alakaloider fra Crotolaria, Heliotropium, svineblom (Senecio) og Symphytym gi leverskader, og mange planter inneholder giftige lektiner, cyanogene glykosider, giftige ikke-protein aminosyrer, furanokoumariner og stoffer som gir fotodynamiske effekter og singlett oksygen i lys.
Hypericin fra prikkperikum (Hypericum perforatum), psoralen fra skjermplanter og α-terthienyl fra fløyelsblom (Tagetes) er eksempler på sekundære stoffskifteprodukter fra planter som kan gi fotodynamisk dannelseav singlett oksygen.
Taxol fra Taxus brevifolia og vinblastin og vincristin fra Catharanthus roseus er eksempler på spindelgifter fra planter som binder seg til tubulin og derved blokkerer celledeling ved å blokkere trinn i cellesyklus.
Aristolochinsyrer fra Aristolochia og Asarum er giftige, kreftfremkallende, gir lever- og nyreskader, og er blitt brukt i kinesisk urtemedisin.
Faksimile fra Aftenposten 28.12.2005
Faksimile fra Aftenposten 05.01.2006
Mange urter gir allergiske og irriterende effekter og kan samvirke sammen med andre medisiner. Ordinære medisiner har vært gjennom klinisk utprøving i motsetning til urtemedisiner hvor det sannynligvis ikke er et virksomt stoff, men flere. Under leting etter planter som inneholder stoffer som har medisinsk virkning er det viktig med samarbeid med land som har genressursene.
Historie om urtemedisin
I urtemedisinens historie er det mange helseskader og forgiftninger.
Den norske legen Lorents Gran oppdaget en plante Oldenlandia affinis (Rubiaceae) inneholdt et oksitokisk stoff kalt Kalata-Kalata som ble brukt av lokale kvinner. Stoffet hadde samme effekt som oxytocin som lages i hypofysen og påvirker fødselsrier. Det viste seg at det aktive stoffet var et syklisk peptid kalt Kalata B1.
Vin Mariani var en blanding av vin og kokain som ble lovprist av mange på slutten av 1800-tallet. Blandingen med kokain og etanol var utviklet av korsikaneren Angelo Mariani (1838-1914).
Kokain er det aktive stoffet i kokaplanten, et stoff som blokkerer reopptak av dopamin i midthjernen. Sigumnd Freud skrev Über Coca i 1884. De som ble foreskrevet kokain for ikke å bli avhengig av morfin ble avhengig av begge. John Pemberton (1832-1888) oppdageren av Coca Cola baserte først drikken på Vin Mariani “Pemberton´s French Wine Coca. Det ble også tilført kullsyre. Asa Candler overtok oppskriftsrettighetene fra Pemberton og grunnla Coca cola i 1892. Etter hvert ble vinen erstattet med sukkersirup og kokain erstattet med ekstrakt fra colanøtten inneholdende koffein.
Det har blitt laget kunstig smertestillende stoffer basert på kokain f.eks. lidocain, og procain. Kaffein er et xanthin- eller purinalkaloid som finnes kaffe, te, guarana, maté og sjokoladebønner. Kaffe (Coeffea) inneholder koffein (kaffein) i alle delene av planten, og kaffebønnene inneholder ca. 1% kaffein sammen med klorogensyre. Te (Camellia/Thea sinensis) inneholder kaffein og mindre mengder theobromin og theofyllin. Kakao (Theobroma cacao) inneholder theobromin. Efedrin fra Ephedra ligner på adrenalin og binder seg til adrenalinreseptoren og kan inngå i urtemedisin av tvilsomt opphav. Steroidsaponiner finnes også i Tribulus terrestris.
Peyote/hikuli (Lophophora williamsii) er en kaktus som inneholder alkaloidet mescalin. Ble brukt av indianere i mellom-Amerika til en hikuli-kultus. Forfatteren Aldous Huxley eksperimenterte med den farlige giften og skrev boka Erkjennelsens grenser.
I kinesisk urtemedisin inngår blant annet lakris, ginseng, kanel, ingefær, rabarbra, bær fra Shizandra, jujube (Ziziphus jujuba), aprikosfrø og bark av magnolia (Magnolia officinalis).
Efedrin fra planten kalt ma huang (Ephedra equisetina) har blitt brukt i mange hundre år i kinesisk urtemedisin til å behandle luftveisplager. Efedrin ligner på adrenalin og binder seg til adrenalinreseptoren. Amfetamin er narkotikum som har strukturlikheter med efedrin.
Laudanum var en blanding av opium og alkohol som ble brukt som smertestillende middel., og fantes allerede fra Paracelsus dager.