Et kladogram er basert på anatomiske og morfologiske karakterer, fossilfunn, biokjemi, sekundærmetabolitter, og molekylære data i form av sekvenser av baser i RNA og DNA eller sekvenser av aminosyrer i proteiner. Et fylogenetisk tre baserer seg på en utgruppe, mens takson er inngruppe. Både inngruppe og utgruppe deler felles primitive karakterer. Fylogenetiske data anvendes innen taksonomi.
Opprinnelsen til landplantene finnes blant grønnalgene, og tilsammen utgjør disse riket de grønne plantene (Viridiplantae) med to klad: grønnalgene (Chlorophyta) og Streptophyta med felles grønn forfeder, og som atskilte seg for ca. 700 millioner år siden med koloniseringen av land i Devon 450-470 millioner år siden. Streptophyta er parafyletisk og omfatter kransalgene (Charophyceae) og landplantene (embryofyttene). Kransalgerorden (Charales), skjoldalgeordenen (Coleochaetales)og koplingsalgeordenen (Zygnematales) som er vanlige i ferskvann er sannsynligvis søstergrupper til landplantene. De grønne plantene har kloroplaster omgitt av to membraner, inneholder klorofyll a og b, og i plastider lages stivelse. Celleveggen inneholder cellulose.
Bryofytter
Bryofyttene omfatter de monofyletiske gruppene levermoser, nålkapselmoser og moser. Disse har etablert seg i alle økosystemer med stor grad av adapsjon til ikke bare våte og fuktige områder, men også til tørre habitater hvor de overlever i tørr tilstand (poikilohydriske). Bryofyttene har lange celler (rhizoider) som faster planten til underlaget. Moseplanten er den grønne store fotosyntetiserende haploide gametofytten, mens den diploide sporofytten er avhengig av gametofytten og vokser på denne.
Hos bryofyttene skjer kjønnet formering via sspermceller med to flageller som slippes ut fra et hannlig gametangium (anteridium), og svømmer i en vannfilm til det ikkebevegelige egget i det hunnlige gametangiet (arkeonoium). Det befruktede egget danner en zygote (2n) som utvikler seg til en en sporofytt bestående av en stilk (seta) med en primitiv sentralsylinder og en mosekapsel (sporangium). I kapselen blir det ved reduksjonsdeling (meiose) dannet haploide sporer omgitt av en tykk beskyttende og bestandig vegg med sporopollenin som tåler uttørking og spres med vind.
Vaskulære planter
Vaskulære planter (tracheofytter) omfatter tre klader: Karsporeplantene med 1) Kråkefotplanter (lykofytter) og 2) Monilofytter (Monilophyta) (sneller, eusporangiate og leptosporangiate bregner), samt 3) Frøplanter (Lignophyta) som fatter de nakenfrøete (gymnospermene) og de dekkfrøete (angiospermene) plantene.