Encellete alger blir tatt opp (fagocytose) og fordøyd av predatoren, mens kloroplastene blir beholdt og kan utføre fotosyntese for et kortere tidsrom. Kloroplasten overlever i predatoren selv om cellekjernen til algen er fagocytert, og det er litt underlig med tanke på alle kloroplastgenene som er kodet av cellekjernen.
Dinoflagellater, ciliater, radiolarier og foraminiferer kan inneholde kleptoplaster. Mange av disse artene er heterotrofe zooplankton som predaterer autotrofe planteplankton. Sjøsnegler som sekktunger (Sarcoglossa) med slekten fløyelsessnegl (Elysia), en type bakgjellesnegl, kan utføre kleptoplasti med gulgrønnalgen Vaucheria litorea i Xanthophyceae, e.g. grønnfarget Elysia chlorotica og Elysia viridis. Kleptoplaster er en form for symbiose eller endosymbiose og kan gi mulighet for horisontal genoverføring, og kan ha evolusjonær betydning, jfr. Lynn Margulis endosymbioseteori. Dessuten inneholder koraller fotosyntetiserende alger (zooxantheller) e.g. dinoflagellater i slekten Symbiodinium. Zooxantheller (zooxanthellae) finnes i mange marine invertebrater som sjøanemoner (Actinaria), svamper, maneter, nakensnegl og mollusker.