Kleptpoparasittisme

Kleptpoparasittisme (gr.  klepto – stjele)   er å stjele bytte eller mat skaffet av andre, en stjeleatferd.  Interspesifikk kleptoparasittisme er stjeling fra andre arter, mens intraspesifikk kleptoparasittisme er stjeling av mat fra andre individer av samme art, Kleptoparasittisme er en evolusjonær stabil strategi hvor arter tar mat fra hverandre fordi stjeling er generelt mindre energikrevende enn å måtte  fange og drepe bytte eller å skaffe maten selv og gir således en selektiv fordel. Blant kleptoparasitttene finnes både kleptoopportunister som benytter anledningen til å ta mat fra andre hvis anledningen byr seg eller kleptospesialister som har perfeksjonert stjelingen og er hovedstrategien for å finne mat. Kleptoparasitter finner man blant leddyr, krepsdyr, fugler og pattedyr. Hos fugler er keltpparasittisme vanlig hos arter i jofamilien (Stercoraridae), måkefamilien (Laridae) og fregattfuglfamilien (Fregatidae).

Tyvjo (Tercorarius parasiticus) forfølger andre fugler med at i nebbet (terner, måker eller lundefugl) inntil de slipper maten som tyvjoen fanger opp. Tyvjo har synkende bestand muligens koblet til at det er færre terner som den kan stjele mat fra. Både måker og kråkefugl Kråke (Corvus corone) forsøker å ta maten fra en artsfrender.

Gråmåke (Larus argentatus) er en måkeart som lever som omnivor predator, åtselfugl og kleptoparasitt. Måker er generelt tilknyttet hav og kystøkosystemer, men mennesker har drevet så aktive fiskerier for måker ikke finne mat på naturlig vis. I byer er det derfor måker som har spesialisert seg på å ta mat fra mennesker. Hyener, sjakaler og præriehunder kan stjele byttedyr fanget av gepard eller andre katterovdyr.

Hos gnagere og fugler som samler frø til vinterforråd kan artsfrender stjele fra frølageret.

Kleptoplastider er kloroplaster som blir tatt opp av dyr og prukt til fotosyntese. 

Tilbake til hovedside

Publisert 2. jan. 2024 16:08 - Sist endret 7. feb. 2024 15:31