Eldste Dryas (12000-11000 år f.kr) med kaldt arktisk klima, etterfulgt av den varmere Bølling-tiden (11000-10000 år f.kr.) I eldre Dryas (10000-8000 år f.kr.) var det kaldt og det ble overgang til Allerødtiden (Allerød teglverk Sjælland)som var varmere, breene krympet raskt, og videre til Yngre Dryas som ble kald, breene øker, men med innvandring av bjerk, gras og urter. Dryas har fått navn fra reinrose (Dryas octopetala) som vokser på kalkrik grunn i fjellet.
Preboreal tid fra 8000-7000 år f.kr. ble etterfulgt av postglasiale varmeperioder (boreal-, atlanstisk-, subboreal-periode).
I den Boreale perioden (7000-6000 år f.kr.) var klimaet tørt og varmt, med innvandring av furu og hassel i eldre steinalder.
I den Atlantiske perioden (6000-4000 år f.kr.) var det fuktig og varmt med økt utbredelse av løvtrær.
I subboreal tid (4000-1500 år fvt.), i yngre steinalder var det svedjebruk (svijordbruk), det var skog på Hardangervidda og innvandring av edelløvtrær. I bronsealderen ble det drevet mer aktivt jordbruk før man går inn i førromersk jernalder (500-0 år fvt.) med fuktig og kjølig vær både sommer og vinter. I jernalderen ble sigd, løvkniv og en kort ljå anvendt i høstingen av korn. Deretter følger folkevandringstid, vikingtid og middelalder (år 800-1500). På 1100-tallet ble vendeplog som snudde grastorva tatt i bruk, hvor plogskjær og vendefjøl var festet til en plogås, trukket av trekkdyr. I et pollendiagram som viser hvordan forhold mellom pollenslag endrer segkan man f.eks. tidfeste når korndyrking (rug, bygg, havre, hvete,hirse) i Norge begynte, selv om det kan være feilkilder, f.eks. at pollen fra strandrug (Elymus arenarius) kan være likt pollen fra kornslagene. Samtidig med innføring av korndyrking og landbruk kan man finne pollen fra ugrasplanter som meldestokk (Chenopodium album) og linbendel (Spergula arvensis). Planter spredd med menneskelig aktivitet kalles antropokore (gr. anthropos - menneske; chorein - spre).
Ved isavsmeltingen i Allerødoscillasjonen var det store svingninger i klima. Subatlantisk tid er en klimaperiode på slutten av Holocen fra tidlig jernalder for ca. 2500 år siden fram til i dag, med fuktig klima hvor granskogene fikk økt utbredelse.
Antropogen klimaperiode (ca. år 1800 – dags dato) påvirket av menneskelig aktivitet med økende global gjennomsnittstemperatur med ekstrem variasjon og nye mønstre i fordeling av nedbør og temperatur. Et resultat av økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren som absorberer varmestråling sendt ut fra Jordkloden : CO2 (Keelling-kurven), metan, lystgass (N2O), troposfæreozon m.fl.. Økt temperatur gir økt fordampning av vann og økt kosnetrasjon av vanndamp i atmosfæren som i tillegg til å gi mer nedbør også er den viktigste gassen i absorbsjon av varmestråling. Vanndamp har et vanndaptrykk på samme måte som de andre gassene utgjør partialtrykk av det totale atmosfæretrykket. Økende absorbsjon av solstråling ved minskende albedo fra smelting av snø og is. Motvirket av redusert solstråling fra aerosoler i atmosfæren (sot, partikler, sovelforbindelser). Minsket fordampning fra skog ved hogging av jordklodens skoger.
Litteratur
Wikipedia