Rosedyrking og rosekultivering har en lang kulturell historie. Ved krysning og kunstig seleksjon lages hybrider av roser (Rosa spp.) med ønskede egenskaper i form, farge, sykdomsresistens og antall rosestengler per arealenhet tilpasset dyrkningsforholdene. Siden hybrider vanligvis er sterile skjer det stiklingsformering av roser som podes på grunnstammer, og som kan klonformeres. Mange stilkroser blir produsert i Kenya og Etiopia og blir fraktet til Europa, eller fra Columbia til USA. Stilkrosene har sjelden opprinnelsesmerking, det brukes mye vann og plantevernmidler, og ofte stilles det spørsmål om arbeidsforholdene for rosedyrkerne på rosefarmene og rosepakkerne i Afrika og S-Amerika. Ved høytider som Valentinsdag og morsdag importeres det større mengder roser. I Aalsmeer nær Amsterdam i er det et stort blomstermarked med blomsterauksjoner, en blomsterhovedstad, og Nederland har en stor blomsterindustri med bl.a. produksjon av orkidéhybrider og tulipaner.
Molekylær kloning
DNA fra genomet til en organisme kan deles i biter med restriksjonsenzymer og DNA bitene settes inn i en vektor /kloningsvektor (dobbelttrådet DNA molekyl) som kan oppformeres i en bakterie f.eks. Escherichia coli. Dette danner et genomisk bibliotek som i teorien skal inneholde alt genomisk DNA fra organismen. Noen av restriksjonsfragmentene inneholder genet som koder for proteinet man er ute etter. Deretter kan man søke og lete etter bakterier som inneholder det ønskede protein og deretter oppformere disse. Kloning av gener fra eukaryoter må gjøres via mRNA og kopi-DNA (cDNA) siden disse genene inneholder ikkekodende introner i motsetning til prokaryot DNA. Søking og leting etter det ønskede gen kan utføres med PCR-teknikk; bruk av kjente sekvensdata; komplementær assay hvor man bruker en mutant som ikke kan vokse hvis det ønskede protein mangler; eller ved bruk av hybridiseringsassay basert på at man kjenner aminosyresekvensen til proteinet og lager en radioaktivt merket DNA probe basert på den kjente sekvensen.
Molekylær kloning
