Klynge for klassifisering (CD

Klynge for klassifisering ,CD etterfulgt av et tall 1-371, også kalt klassifiseringsdeterminant, (eng. cluster of classification), er et klassifiseringssystem brukt i beskrivelse og karakterisering av  overflatemolekyler på celler som virker som reseptorer og ligander som starter molekylære signalkaskader, samt inngår i feste av celler til hverandre (adhesjon) og cellemigrasjon,  anvendt i immunotyping basert på overflatemolekyler til å klassifisere monoklonale antistoffer mot epitoper på overflaten til leukocytter (hvite blodlegemer). Flere typer virus anvender overflatemolekyler på celler som feste og inngangsport.

Nomenklaturen ble utviklet på det første internasjonale arbeidsmøte og konferanse om humane leukocytt differensieringsantigener, i Paris 1982 og oppfølgingskonferanser.  

CD kombinert med pluss + og minus – blir viser om det er en cellefraksjon som har eller mangler CD molekyler.

De vanligste CD er CD4 på overflaten til T-hjelperceller og CD8ocytotoksiske T-celler. CD4 fungerer som reseptor for retroviruset HIV1 sammen med koreseptoren kemokinreseptor type 5 (CCR5). Andre eksempler på klyngen av differensiering er CD2 på naturlige dreperceller og T-celler. CD3 på T-celler og thymocytter. CD47 på alle celler (adhesjon). CD155 har endogene funksjonen, men virker i tillegg som reseptor for polioviruset.

Eksempler på celletyper hos dyreceller hos pattedyr med CD-overflatemolekyler, mange fra immunsystemet,  er

trombocytter, naturlige dreperceller, B-lymfocytter, cytotoksiske T-celler, T-reguleringsceller, T-hjelperceller,T-lymfocytter, monocytter, B-celler, hukommelses T-celler, mastceller, lymfcytter, neutrofile, eosinofile, basofile, makrofager, graunulocytter, stamceller, dendrittceller, basalepitelceller, blodplater, karyocytter, leukocytter, erytrocytter hematopoietiske celler, glatte muskelceller, oestoklaster, epitelceller, megakaryocytter, endotelceller,trofoblaster, spermatozoceller, diverse kreftceller, myeloidceller, hjerneceller, Langerhansceller, fibroblaster, erytroidceller, celler i tynntarm, hjerne og test testis m.fl.

Litteratur

Wikipedia

Tilbkae til hovedside

Publisert 15. apr. 2024 10:51 - Sist endret 15. apr. 2024 10:51