halmen I eldre tider ble kornet ed skåret med sig eller ljå i skuronna, seinere knivslåmaskin trukket av hester. Kornet med langhalm ble buntet sammen til kornband, tørket på kornstaur (sneis) eller hesje eller satt opp i kornrauk. Rauk er noen få kornband satt opp i en liten klynge inntil hverandre på åkeren med aksene opp Etter tørking ble kornbandene fraktet inn på en kornlåve for tresking enten manuelt eller ved hjelp av en treskeverk fraktet rundt til gårdene med hester. Treskingen atskilte kornet fra agner, lo og halm
Cyrus McCormick hadde i 1831 konstruert en selvbinder som var kombinasjon av knivslåmaskin og og binder som samlet kornstråene med aks i kornband, men nå bundet sammen med selvbindertråd (selvbindergarn) laget av sisal. Selvbinderen ble først trukket av hester og, men etter hvert overtok traktoren. Selvbinderen var enormt arbeidsbesparende og en del av en trend med mekanisering av landbruket som endte med selvkjørende skurtresker hvor behovet for arbeidskraft sank ekstremt.
Kornband og fuglenek
Kornband ble også brukt som kornnek med havre, havrenek, som mat for fugler om vinteren. Julenek satt opp på staur til jul. Gave til fuglene slik at de ikke skulle spise av neste års avling. Fugleneket ga også kornvettene et gjemmested gjennom vinteren.
Natur og kultur
Sden hedensk tid var kornet et symbol på jordsmonnets kraft. Ifølge mytene var det viktig å ta inn det siste kornbandet med forsiktighet inn fra åkeren slik at kornvetten Bygvir kunne bli med inn på låven.
Ifølge Lokasenna i norrøn mytologi var Byggve, (navn fra bygg), tjener hos Frøy. P.A. Munch skriver følgende om Byggve (Bygvir, Byggvir ?) «Hva er det for en liten tingest som logrer der og klynker under kvernen ? I gulvhalmen holdt du deg gjemt mens menn gikk i strid.»
Ditt nek. Dum som et nek. Brukt nedsettende om en person som virker usedvanlig dum eller tungnem. Et mehe
Fuglenek var et vanlig motiv på julekort.
Sammenbundet knippe eller bunt med avkuttede kornstrå med havreaks, satt opp som fuglenek eller julenek på kornstaur eller en pinne.
Gammelt julekort hvor hesten også kunne få litt havre.