Gamle landsorter inneholder en genetisk kulturarv fra eldre tiders jordbruk og plantedyrking. Flere av dem er bevaringssorter som inneholder genmateriale som kan være nyttig i sortsutvikling. Med landsortene eller gårdssortene kunne bonden selv drive planteforedling ved å bruke frø fra egen avling best tilpasset voksestedet Til de gamle landsortene er det også knyttet nostalgi og en motreaksjon mot vår tids industrilandbruk. De gamle landsortene har ingen formell eier og bonden slipper derved å betale en avgift til sortseier for bruken av frø eller korn. Det ble brukt lokale sorter for erter, bønner, nepe, kålrot bete, kål, salat og løk, samt grasvekster og kløver brukt i beitemark. Planteforedling startet for ca. 8000 år med domestisering av kornslag i landskapet mellom elvene Eufrat og Tigris. I Norge er det dyrket korn et par tusen år tilpasset klima, natur, jordsmonn, kultur og type gårdsbruk. Eksempler på landsorter og bevaringssorter er trysilbygg, pppdalbygg, ølandsspelt, ølandshvete og landhvete.
I år 1900 gjenoppdaget av Carl Correns, Erich von Tschermak og Hugo de Vries resultatene fra Gregor Mendels krysningsforsøk med erter Dette ga starten på moderne planteforedling. Herman Nilsson-Ehle (1879-1949) foredlet linjer fra landsortene av hvete og havre ved Svalöv og studerte deres genetiske egenskaper. I arbeidet man med genetikk, plante- og dyreforedling etter første verdenskrig kunne noen bli grepet av tanken på å forbedre raser. Dessverre ble Nilsson-Ehle en av dem som ble påvirket av eugenikkbevegelsen og fikk nazisympatier.
Landsorter av gamle kornslag hadde lange strå og var utsatt for legde. De moderne sortene mer stråstive, har mer effektiv utnyttelse av nitrogengjødsel, gir større avling med høyere proteininnhold. De er spiretrege slik at ikke kornet spirer i akset ved legde og fuktig vær. Dessuten er kornet festet så hardt til akset at det ikke faller av før treskingen. Selv om det selekteres for sykdomsresistens, trenger moderne sorter utstrakt bruk av ugrassprøyting og sprøyting mot sopp- og insektangrep. Noen egenskaper kan forsvinne under fredingsarbeidet lukt og smak, Hardførhet, vekstlengde og lagringsegenskaper. Kultiverte sorter kalles kultivarer eller varieteter.
Det ble utviklet regelverk for sikring av kvalitet og frøhandel, blant annet kriterier for ensartet og stabilt frømateriale med sortsekthet. Det er økonomisk lønnsomhet for frøprodusentene ved å krysse fram F1-hybrider med heterose, fordi bonden er tvunget til å kjøpe nytt frø hvert år.
Foretaket Graminor ble etablert med formål å drive planteforedling av sorter tilpasset norske vekstforhold. I dag er det store internasjonale selskaper som styrer utviklingen av nye frøsorter med tilhørende rettighetsproblematikk. Planteforedlerrett, vertsforedler og sortseier regulert av UPOV ( International Union for the Protection of New Varieties of Plants 1996. Noen landsorter er hentet via biopiratvirksomhet Frøenefra landsorter kan bli lagret i genbanker.
Landraser
Landsorter for husdyr og husdyravl kalles landraser eller gamle eller opprinnelige sorter, varianter eller raser. Landraser av husdyr er opprinnelige varianter med stor genetisk variasjon tilpasset leveområdet og var i liten grad anvendt ii foredlingsarbeid og domestisering. Landraser av husdyr har gitt genmateriale som har brukt i morderne husdyravl. Villaksstammer fra norske vassdrag kan også kalles opprinnelige landraser og de er brukt i avlsarbeid av oppdrettslaksen.
Litteratur
Wikipedia