Kortere oppholdstid for ufordøydmateriale i tarmen reduserer opptaket av uønskede stoffer i maten, og gir raskere, lettere og bedre avføring. Grønnsaker (rotgrønnsaker, kål, løk) og poteter, bladsalat, frukt, grovt mel, belgvekster, og bær er bygget opp av cellevegger og inneholder således kostfiber.
Alt ubearbeidet plantemateriale inneholder kostfiber, men det er spesielt større mengder i celler med sekundærvegger i ledningsstrenger for eksempel bladstilker, i overhuden (epidermis og peridem) og skall på frukt, grønnsaker eller frø. De ytterste skallaktige lagene på kornslagene (kli) og som inngår i sammalt mel inneholder mye kostfiber. Sklerenkym bestående av sklerenkymfibre og sklereider er komponenter som inngår i kostfiber.
Kostfiber gir ikke energi, men har en mekanisk funksjon i omsetningen av maten og næringsopptak. Kostfiber bestående av ufordøyde karbohydrater kan fungere som næring for bakteriefloraen i tykktarmen som inngår i mikrobiomet.