Lansettfiskene er segmenterte med lateralt flattrykt kropp, og mangler beinvev, kranium og kjever, men har coelom. Kroppen er gjennomsiktig uten kappe. Ryggstreng/støttestav (notochord) går fra hale til hode, og er varig. Et dorsalt nerverør går langs hele kroppen, med en hoderegion hvor man finner forhjerne og midthjerne. Epidermis utvider seg til dorsale og ventrale finner og en halefinne. Matpartikler fanges opp av slim fra endostyle i svelget og føres til tarmen. Lansettfisker har mange gjellespalter i svelget med åpninger til et hulrom (atrium), med en åpning ut bak i en atriopore. Atrium er dannet av folder i kroppsveggen. Bruker som tunikatene munntentakler for å føre vann og mat inn i munnen. Avfall skilles ut fra segmenterte protonefridier med cilier og åpning til atriet. Blodet flyter framover mot framenden i et ventralt kar og bakover i et dorsalt kar, forskjellig fra andre invertebrater, men likt fiskene. Den postnatale halen er varig. Lansettfisken gir viktig informasjon om utviklingen av virveldyrene. Lansettfiskene (cephalochordatene) betraktes som en søstergruppe og nærmeste slektning til virveldyrene (vertebratene).
Familien Branchiostomidae (gr. branchia - gjeller; stoma - munn)
Lansettfisken (Amphioxus=Branchiostoma lanceolatum), ca. 5 cm lang, lever delvis nedgravd i sand (skjellsand), hvor bare forenden stikker fram. Lansettformet tilspisset i begge ender. Finnene (lang ryggfinne, ventralfinne, halefinne) er ikke analoge med finner hos fisk. Dorsallateral del av dyret er trukket fram i en munnhette hvor det langs kanten stikker fram stive munncirrer/tentakler. Et slimnett utskilt over gjellespaltene fanger matpartikler i vannet. Ryggstrengen (notochord) er omgitt av en skjede med bindevev. Ryggstrengen fortsetter helt frem og det er ikke noe hode. På ryggsiden av ryggstrengen ligger en hul nervestreng som i hodeenden har en vesikkelformet hjerne. Par med spinalnerver går til myomere muskelsegmenter. Har sanseceller og synsorganer. Vann kommer inn gjennom munnen, drevet av cilier. Fordøyelsessystemet med gjellehule (ektoderm) består av munnåpning, velum med velartentakler som filtrerer maten, og svelget (pharynx). Næringspartikler fanges opp av slim i gjellespalter med primære og sekundære gjellestaver (gjelletarm). Har lever divertikulum som skiller ut fordøyelsesenzymer. Vannet går til et atrium før det forlater kroppen gjennom en atriopore. Coelom er dannet fra utbuktning av tarmen. Mesodermen er laget av parrete coelomsekker (somitter) som avsnøres fra urtarmen. Hver sekk med en dorsal del som forblir atskilte og blir til muskelsegmenter. Ventrale deler smelter sammen og blir til en sekundær kroppshule. Ett muskellag og segmentert muskelsystem (myomerer), som er en vertebratkarakter. Mellom disse er det bindevevshinner (myosepter). Enlaget epidermis. Mangler hjerte, men har kontraktile kar som peristaltisk presser fargeløst blod forover i en ventral aorta (aorta ventralis). Blodet går videre til aortabuer (branchiale arterier), videre til to dorsale aorta som forenes til en dorsal aorta hvor blodet fordeles i kroppen før det føres tilbake til den ventrale aorta. Lite utviklete ekskresjonsorganer. Har ikke protonefridier (lukkete) som tidligere antatt. Særkjønnete med ytre befruktning. Kjønnsceller kommer ut gjennom atrioporen. Zygoten klekkes til en frittsvømmende liten lansettfisk. Total holoblastisk kløyving og gastrula dannet ved invaginering.
Familien Asymmetronidae
Slekten Assymetron med arter. Har beholdt flere larvetrekk.
Teksten er hentet fra Deuterostomia