Lignaner blir laget fra fenylpropanoider som koniferylalkohol, sinapylalkohol eller p-koumarylalkohol, via dimerisering av to monolignoler. Pinoresinol er et lignan som er vanlig i planter, og er en dimer av koniferylalkohol.
Lignaner er fenylpropanoiddimere som er bundet sammen i de alifatiske C3-sidekjedene (C6C3 i 8-8´-binding) f.eks. pinoresinol fra harpiks hos gran og furu. Det er kjent mer enn 450 forskjellige lignaner. Lignaner er fargeløse og finnes i tillegg i kjerneved og blader. Noen av dem er virker som antioksidanter. Andre eksempler på lignaner er sesamin fra sesam (Sesamum indicum), podophyllotoksin (Podophyllum peltatum) som binder seg til tubulin og stopper mitose, og cubebin i frukten fra Piper cubeba. Olivil finnes i harpiksen som skilles ut av oliventrær (Olea europaea) og guaiaretinretinsyre i harpiks fra Guajacum officinale. Det finnes forskjellige hovedtyper lignaner. Neolignaner har 8-1´-binding. Secoisolariciresinol kan i tarmen omdannes til enterodiol som er et fytoøstrogen . Matairesinol omdannes til enterolakton. Plicatinsyre finnes i kjerneveden hos kjempethuja (Thuja plicata).