Lyngarter er surjordsplanter (ammoniumplanter) som bruker ammonium (NH4+) som den viktigste nitrogenkilden, fordi det er lite nitrifikasjon i det sure jordsmonnet hvor sopp dominerer. Det blir derved ikke dannet nitrat. Ved opptak av ammonium i planterøttene skilles det ut protoner som gir en naturlig forsuring av jordsmonnet i tillegg fra forsuringen fra det sure strøfallet (råhumus).
Lyngarter er flerårige vedaktige brusker og ris, noen er eviggrønne slik som tyttebær. Blåbær har vintergrønne stengler. Bladene er plassert motsatt, krans eller skrue. Bladene kan ha innrullet sidekant eller være nålformet. Erikoide blad er rullet rundt et indre hulrom hvor det sietter spalteåpninger som står i kontakt med utsiden av bladet via en fure med hår (trikomer). Undersittende eller undersittende aktinomorf femtallsblomst (pentasyklisk), kan være firetalls. Kronbladene er oftest sammenvokst (sambladet, sympetal) utformet som urne, skål, trakt eller klokke, men de kan være frie. Vanligvis 8-10 frie pollenblad i to rekker, første rett innenfor kronblad (obdiplostemi) , åpnes via porer, og er festet til en diskus. Fruktblad med en griffel. Frukten er et bær eller kapsel, sjelden steinfrukt. Pollenknappen har et vedheng utformet som et horn som letter spredningen av pollen. Røttene har mykorrhiza (erikoid ektotrof mykorrhiza) som letter opptaket av fosfat. Eviggrønne blad som hos tyttebær bevarer næring i planten. Blomstene produserer nektar fra en skive rundt fruktknuten og har insektpollinering. Lyngplanter foretrekker ammonium som N-kilde, siden det er liten nitrifikasjon på sur jord. Familien inneholder viktige bærsorter som blåbær og tyttebær. Bærlyng (Vaccinium) har oversittende blomst. Amerikansk blåbær (Vaccinium corymbosum) er en opptil 4 meter høy busk og brukes som en kultivert sort blåbær. Til forskjell fra vår hjemlige blåbær (Vaccinium myrtillus) som har blåfiolett saft så har amerikanske blåbær mer grønnhvit saft. Melbær (Arctostaphylos uva-ursi) har rødfarget steinfrukt. Rhododendron (Rhododendron), busker som inneholder mange arter og kultivarer og brukt som hageplanter. Blir spesielt store og blomsterrike i kystklima. Tidligere inndeling med Rhododendron har vintergrønne blad og 10 pollenblad, men de med 5 pollenblad og ikke vintergrønne ble plassert i slekten Azalea. Har delvis zygomorfe blomster. Både Rhododendron og Azalea innholder andromedotoksin, e.g. glykosidet grayanotoksin, et syklisk diterpen med flere hydroksylgrupper, som påvirker spenningsregulerte natriumkanaler i nerveceller. Grayanotoksin kan også komme over i honning. Jordbærtre (Arbutos uredo). Syretre (Oxydendrum arboredum) med rødfargete høstblad.
Slekter: blålyng (Phyllodoce); bærlyng (Vaccinium); greplyng (Loiseleuria); hvitlyng (Andromeda); kantlyng (Cassiope); klokkelyng (Erica); melbær (Arctostaphylos); moselyng (Harrimanella); rhododendron (Rhododendron); rypebær (Arctous); røsslyng (Calluna); tranebær (Oxycoccus);