Tyttebær

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) i lyngfamilien (Ericaceae), eng.  cowberry, har eviggrønne tykke læraktige blad, hvite blomster og rosafarget eller røde bær. Bærene har høyt innhold av benzosyre, og er lite utsatt for å råtne etter plukking. Vokser på skrinn jord, for eksempel furumoer.  Krypende jordstengler (rhizom).

Blomsten er hvit og klokkeformet, og oversittende. Blomster seinere på våren enn blåvær. Fargen på tyttebær skyldes antocyaniner av typen cyanidinglykosider. 

Tyttebærblomst

Tyttebærblomst.

Tyttebær

Tyttebær, med noen blad fra blåbær i forgrunnen.

Tyttebær

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea). vokser i klaser.  Brukt til tyttebærsyltetøy, saft eller rørt med sukker og nedfrosset.

Exobasium på tyttebærblad

Stilksporesoppen (basidiomycet) tyttebærklumpblad (Exobacidium vaccinii (Fuckel) Woronin) på tyttebærblad.

Exobasidium

Tyttebærklumpblad (Exobacidium vaccinii ).

Iskrystaller på tyttebær

Iskrystaller på blad av tyttebær seinhøstes. Ofte mest iskrystaller langs kanten av bladene.

Bærspann med tyttebær plukket seinhøstes

Tyttebær plukket seinhøstes.

Tyttebæret

Tytebæret uppaa tuva

voks utav ei liti von.

Skogen med si grøne huva

fostrar mang ein raudleitt son.

 

Ein gong seint um hausten

lagde liten svein til bær-skogs ut;

«Raudt eg lyser,» bæret sagde,

«kom aat meg, du Vesle-gut.

 

Her ifraa du maa meg taka;

moge bær er utan ro.

Mal meg sundt, at du kan smaka

svaledrykken av mitt blod!

 

Mognar du, so vil du beda

just den same bøn som eg.

Mogen mann det mest maa gleda,

burt for folk aa gjeva seg.»

Aasmund Olavson Vinje,  i Dølen (1858), musikk Edvard Grieg.

Tilbake til hovedside

Publisert 26. okt. 2018 13:17 - Sist endret 31. okt. 2023 17:22