Det pågår en dramatisk nedbygging og ødeleggelse av norsk natur. Store områder med skog, vegetasjon og myr deltar ikke lenger i assimilasjon av CO2 via fotosyntesen. Naturødeleggelsene gir habitatfragmentering med reduserte leveområder for planter og dyr og minskende biodiversitet. Arbeidsplasser, kortsiktig økonomisk fortjeneste og fortsatt økonomisk vekst trumfer alt. Det er en nitrist utvikling som tilsynelatende ingen i Norge er interessert i å stoppe, bortsett fra noen ungdommer fra miljøvernorganisasjoner.
Naturmangfoldet danner komplekse næringskjeder og strukturer i nisjer og habitater, men som grunnet menneskelig aktivitet blir forringet og utarmet i en naturkrise. «Living planet index» gir et trist bilde og mål på Jordens tilstand.
Naturen kan deles inn i naturtyper og biomer. Det meste av den opprinnelige naturen på Jorden er i dag kulturpåvirket av menneskelig aktivitet, truet og til dels sterkt destruert. Naturskog og urskog er sjeldne biotoper. Krav om energi, biomasse, metaller, mat og materiell velstand går på bekostning av livskvalitet og bevaring av urørt natur. Det pågår en massiv nedbygging av natur. Storbyer eser utover. Hyttebygging tar stadig større arealer av naturen. Nye kraftlinjer bygges for å dekke et stadig større behov for elektrisitet. Stadig større områder av skog, mark og myr omdannes til landbruksområder og beitemark. Noen tror at naturen er laget med hensikt spesielt for oss og at organismene som lever der bare er interessante hvis de kan være til økonomisk nytte. Vi ser naturen bare gjennom våre øyne opptatt av nytteaspektet. Intensivt landbruk, skogbruk og fiskerier gir naturtap og utarming av naturen. Dårlig renset kloakk, båttrafikk hvor avføring dumpes rett ut i vannet, lekkasjer fra gjødselkjellere og massiv bruk av kunstgjødsel gir avrenning fra åkerareal til elver, vann og hav med påfølgende overgjødsling, algeoppblomstring og eutrofiering. Algebiomassen synker til bunns og når den blir respirert forbrukes oksygenet i vannet og det aerobe bunnlivet dør. Menneskets bruk av enorme mengder kungstjødsel og fossilt brensel endrer Jordens globale karbonsyklus og nitrogensyklus. Kunstig vanning, tapping av grunnvannsreservoarer, elvekraftverk og kraftverksdammer, nedhogging av skog og drenering av myrer bidrar til endring av hydrologisk syklus.
I naturreservater, landskapsvernområder, nasjonalparker og marine verneområder forsøker vi å beskytte viktige biotoper, jordsmonn, saltvann og ferskvann mot forstyrrelser og naturtap.
Friluftsliv er bruk av naturen til naturopplevelse, avkobling, rekreasjon og fysisk aktivitet (trim). "Tilrettelagt" friluftsliv kan også bidrar til habitatfragmentering og påvirkning av plante- og dyreliv (lysløyper og slalombakker med lysforurensning, snøscooterløyper, brede skiløypetraseer preparert av store løypemaskiner, asfalterte rulleskiløyper, terrengsykkelstier, vannscootere med lydforurensning oh forstyrrelser av fugleliv i strandsonen.. Mange av Norges fjorder, vann og elver er permanent påvirket og giftpåvirket av industriforurensning og gruvedrift.
Via lovverk og internasjonale avtaler forsøker man å beskytte restene av naturen mot ytterligere nedbygging og ødeleggelse. Lov om naturvern (1954, 1970), Friluftsloven (1954), Naturmangfoldloven (1969), Forurensningsloven (1983), Miljøparagrafen i Grunnloven (§112), EUs vanndirektiv (2000), Vannressursloven (2001), og Plan og bygningsloven (2009).
Natur- og miljøvernorganisasjoner danner pressgrupper som forsøker å påvirke politikere og deres vedtak. Norges naturvernforbund (1914). Natur og Ungdom (1967). World Wide Fund for Nature (WWF, 1961) med norsk avdeling Norges Villmarksfond (1971). Samarbeidsgruppene for natur og miljøvern (snm) (1969) med bl.a. filosofene Sigmund Kvaløy Sætreng og Arne Næss, jfr. Mardølaaksjonen (1970). Fremtiden i våre hender stiftet av Erik Dammann (1974). Bellona (1986).
Natur i Norge (NiN) er et system for klassifikasjon og beskrivelse av natur via en objektiv og etterprøvbar metode.
Miljøregistrering i skog (MiS, NIBIO) med registrering av skog og livsmiljøer hvor skogbruket har ansvar for vern og bevaring nøkkelbiotoper, muligens noe "bukken og havresekken" SABIMA har en meget funksjon og rolle som interesseorganisasjon i beskyttelse av naturmangfoldet. Det samme gjelder Verdens villmarksfond (WWF) og de andre miljøorganisasjonene, siden dagens samfunn er preget av svært kortsiktig tankegang og profitt.
Landskogtakseringen (NIBIO) med registrering av bestander og tilvekst av skog i Norge. På prøveflater (250m2) bestemmes volum, tilvekst og treslag, samt skogstruktur, biologisk mangfold og eventuelleskogskader. Fjernmåling via satelitt eler fly.
En rekke institutter, stiftelser og etater deltar i overvåkning av naturens bedrøvelig tilstand: Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk polarinstitutt (NP), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges geotekniske institutt (NGI), Artsdatabanken, Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn (SNO), Klima- og miljødepartementet (KLD).
Det er interessant når Miljødirektoratet og Lier kommune (2019) advarer mot giftig abbor i Tyrifjorden, samt perfluorerte stoffer. Holsfjorden, sidearm til Tyrifjorden, er drikkevannskilde, nå også planlagt som reservevannkilde for Oslo med ny overføringsledning,
Klimaloven (Lov om klimamål av 01.01.2018) om gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. Europakommisjonen arbeider med å utvikle en juridisk bindende klimalov.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) er et EU-byrå som gir uavhengig informasjon om naturmiljøets tilstand.
Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon EIONET (European Environment Information and Observation Network)
Verdens energiforbruk er økende. Letevirksomhet (seismikk, leteboring) og geologisk kartlegging av mulige petroleumsressurser i Barentshavet er omdiskutert. Norge ønsker å starte metallutvinning i tilknytning til ekstremofile økosystemer ved hydrotermiske undervannskilder, uten å vite noe om miljøkonsekvensene.
Klimasøksmål
Det pågår (4.-12.nov 2020) en rettslig prøving i Høyesterett, «Klimasøksmålet mot staten» hvor Greenpeace og Natur og Ungdom mener Staten brøt Grunnloven da Barentshavet ble åpnet for oljeboring. 23. konsesjonsrunde om tildeling av 10 utvinningstillatelser for 40 blokker på norsk kontinentalsokkel i Barentshavet. De to miljøorganisasjonene mente Staten brøt Grunnlovens §112 eller den Europeiske menneskerettserklæringen. Det er en diskusjon om hvorvidt Grunnlovens §112 er en rettighetslov som også gjelder klima, eller om den bare gjelder nasjonale utslipp og miljø innen Norges grenser. Dette har stor betydning for Norge som gass- og oljeprodusent, og om hvorvidt Norge har et rettslig ansvar for økte CO2-utslipp til atmosfæren og miljøkonsekvenser og miljøødeleggelser som følge av dette. Man kunne tenke seg nasjoner eller miljøvernorganisasjoner går til sak mot Norge og kreve erstatning fra Oljefondet. Befolkningen må få kunnskap om mulige virkninger av planlagte naturinngrep før de iverksettes.
Grunnlovens §112 (Miljøparagrafen):
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.
22. desember 2020 avsa høyesterett sin dom. Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter. Et av Høyesteretts argumenter var at 95% blir forbrent i utlandet (forbrenningsutslipp) etter eksport, mens §112 gjelder bare i Norge.
Men så: Dersom det blir gjort drivverdige funn må det starte en PUD-prosess (Plan for utbygging og drift) om det er lov faktisk å utnytte dem. Dette tok ikke Høyesterett stilling til. Oljeselskapene må gjerne lete etter olje og gass, men finner de noe får de sannsynligvis ikke lov til å bygge dem ut.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) formelt opprettet i 2015 med formål å ivareta menneskerettsspørsmål skapte furore med å stille spørsmålet: «Bryter norsk klimapolitikk menneskerettighetene og vil vi se flere klimasøksmål i fremtiden ?» NIM har også kommet med innspill til «EU-kommisjonens forslag til direktiv for virksomheters aktsomhetsvurderinger om menneskerettigheter, klima og miljø». Klimasøksmålet har nå havnet for Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Det er mange Klimasøksmål og flere vil helt sikkert komme: Urgenda-saken med «krav om menneskerettslig vern av retten til et levelig klima» (Nederland). Heathrow-saken hvor miljøorganisasjonene Plan B Earth og Friend of Earth mfl. mente at bygging av en tredje rullebane på Heathrow var ulovlig (Storbritannia). En by i Peru har gått til søksmål mot det tyske kullselskapet REW hvis virksomhet de mener er skyld i at byen blir oversvømt av smeltevann fra bresmelting hvor innsjøen Palcacocha har økt 34 ganger i størrelse de siste femti år. Norge har penger å betale med(%-vis andel av våre utslipp) og kan vente seg flere klimasøksmål med gigantiske erstatningskrav fra nasjoner som blir hardt rammet av klimaendringene forårsaket av CO2 utslipp fra olje og gassindustrien.
For flere er naturen bare en gymnastikksal eller helsestudio i i alle årstider (grønn eller hvit gymnastikksal) hvor det trives kondisjons- og styrketrening, gjerne med musikk på øret i ørepropp til erstatning for naturens eget lydbilde og musikk, og med minimal interesse av hvilket dyre- og planteliv som befinner seg der.
Hva nå ?
Naturen tapte, og de unge tapte (som vanlig). Naturen er forsvarsløs mot økonomiske interesser, vekst, "velstand", «det grønne skifte» og arbeidsplasser. Det er mest bekvemmelig å la være å gjøre noe med de fundamentale og grunnleggende årsakene til alle naturkrisene på Jordkloden.
Vindmøller i Norge krever utstrakt veibygging og kraftlinjer i tidligere utrørt natur som tradisjonelt har blitt anvendt som turområder via allemannsretten. Vindmøller lager kontinuerlig støy, gir stroboskopeffekt, dreper ørn og andre fugler, og lager for mange et forstyrrende visuelt element som ødelegger naturopplevelse. En vindkraftindustri subsidiert av «grønne sertifikater», finansiert av internasjonale kapitalinteresser og pensjonsfond,, trumfet fram av troen på «det grønne skiftet», men det er egentlig et helsvart skifte. Drevet fram av grunneiere som får kortsiktig økonomisk gevinst, og kommuner som sulter etter arbeidsplasser.
Friluftsloven §1 : Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.
Norge har lenge hatt en uvirksom Strandlov. Ta for eksempel en titt på den massive privatiseringen av strandsonen langs Oslofjorden.
Strandloven § 1–8 i Plan og bygningsloven: Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag: I 100–metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.
Færder kommune er en av kommunene som prisverdig forsøker å få fjernet private stengsler som hindrer ferdsel i strandsonen. Imidertid mange kommuner utsteder rikelige med dispensasjoner fra Strandloven. Tanken om kameraderi og bukk og havresekk blir ikke fremmed. Eiendomsbesittere forsøker å gjøre det mest mulig vanskelig for fri ferdsel i strandsonen. Men, er det så lurt å bygge i strandsoner og elvebredder når resultatet av klimaendringene slår til for fullt ?
Naturverdi
Det er mange former for verdi. Økonomisk-, etisk-, moralsk-, bevarings-, helse-, nytte-, og egenverdi. Verdimål definert ut fra snevert menneskelig ståsted og vanligvis kortsiktige tidshorisont, og liten erkjennelse av vårt ansvar for å bevare naturen for fremtidige generasjoner og naturens egenverdi. Mennesket omformer vill og uberørt natur til byer, industri og infrastrukturer, samt produksjonssystemer for mat og trevirke med domestiserte planter og husdyr. Alt skjer på bekostning av ville og naturlige populasjoner av dyr og planter, som utryddes med økende hastighet når villmarken forsvinner. For hver generasjon mennesker flyttes grensen for hva den opprinnelige naturen var. En «genial» strategi for dem som mener at naturen bare er til for oss, og det er vår plikt å utnytte den til eget formål, vekst, økt levestandard og utjevning av fattidom, er å hekte begrepet «økofascisme» på dem som ønsker å stoppe de massive naturødeleggelsene, gjerne overvåket av PST. Greta Thunberg blir beskyldt for å nøre opp under antidemokrati, drive skremselspropaganda og Og blir kalt økofascist. Det minner om hvordan agrobusinessindustrien og kapitalinteresser drev massiv mistenkliggjøring og desavuering av budskapet til Rachel Carson og «Den tause våren».
Vemodige toner fra storspove over myrene og heilo i fjellet, hvor ble de av ? Det samme med tretåspett, måltrost og det som var norges vanligste fugl, løvsanger. Vipene på jordene om våren, kvitrende sanglerker, låvasvaler og taksvaler høyt til værs eller lavt over ryrket mark.I barskogen kunne man ofte skremme opp tiur, røy, orffugl og jerpe. Det skjer ikke lenger. Hva er det som skjer ?
Natur og kultur
«All kunst er etterligning av naturen», Lucius Annæus Seneca.
«Look deep into nature, and then you will understand everything better”, Albert Einstein.
Fn historie fra den danske filosofen Søren Kierkegaard fritt gjenfortalt:
Under forestillingen i et teater en kommer en av skuespillerne fram på scenen og g sier at det brenner i kulissene. Folk klapper og morer seg og tror det er en del av skuespillet. Enda en gang kommer skuespilleren fram og sier det brenner i kulissene. Folk fortsette å klappe og forlyste se, men det er virkelig en brann. Kierkegaard: Slik kommer verden til å forgå fordi folk tror det hele er en vits og underholdning.
Neil Postman:Vi morer oss til døde (1985)