Plantesugere (Homoptera) (gr. homos - samme/lik; pteron - vinge).
Plantelus i underorden Sternorrhyncha omfatter sugere (Psylloidea), mellus (Aleyrodoidea, eng. whiteflies ), bladlus (Aphididae, Aphidomorpha) og skjoldlus (Coccoidea). De kan ha vingeløse former, partenogenese, seksuell dimorfi og eusosialitet.
Mellus (kvitfly)
Overfamilie mellus (Aleyrodoidea) med familien Aleyrodidae. Mellus også kalt kvitfly (hvitfly) er små hvite insekter dekket av et tynt vokslag som suger plantesaft fra silvevet (floem). Ca. 200 arter, iI Norge spesielt vanlig i drivhus hvor de kan gjøre stor skade på nyttevekster som tomater og agurker, men også prydplanter bl.a. veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum). Gjennomgår flere nymfestadier. Bomullsmellus (Bemisia tabaci). Jordbærmellus (Aleyrodes lonicerae).
Bladlus
Infraorden eller gruppe Aphidomorpha.
Overfamilie dvergbladlus (Phylloxeroidea) med familiene bartrelus (Adelgidae); Phylloxeridae.
Overfamilie bladlus (Aphidoidea) med familiene Aphididae; Anoeciidae; Calaphididae; Greenideidae; Hormaphididae; barklus (Lachnidae); Mindaridae; gallebladlus (Pemphigidae); Phloeomyzidae; Thelaxidae.
Bladlus (Aphidoidea) (l. 2-8 mm) omfatter ca. 4000 arter med lange antenner og bein som suger silvevsaft fra planter. Har flere stadier med vingeløse og vingeformer både hos hanner og hunner. Har vertstrær og busker om høst og vinter, hvor de kan overvintre som befruktede egg. Har flere sommerstadier på trær, blomster, nyttevekster og andre urtaktige planter hvor de i stort antall virker som skadedyr. Bladlus har ofte gulgrønn farge, myk kropp (lite kitin), og de sitter på knopper, bladstilker og undersiden av bladene hvor det er korteste vei til silvevet som ligger på undersiden av ledningsstrengene, dessuten blir de ikke utsatt for direkte sollys. Overskudd av silvevsaft skilles ut som «honningdugg» som gir vekstgrunnlag for svertestopp og mat for maur. Fotosynteseprodukter i silvevet inneholder mer sukker enn aminosyrer som bladlusene trenger for å laget egene proteiner. Derfor skilles overskuddet av sukker ut som honningdugg for å kunne sikre seg nok nitrogen. Bladlus har kjønnsdimorfi og seksuell formering med eggleggende hunner, og om sommeren hunner som formeres ved partogenese. Noen har rørformete utvekster på bakkroppen som kan skille ut feromoner. Bartrelus og barklus lever på bartrær. Bladlus kan spre plantevirus
Predatorer på bladlus
I tillegg til meiser, spurv, tårnseilere og svaler er det mange edderkopper og insekter som spiser bladlus. Larver fra marihøner e.g. Syvprikket marihøne (Coccinella septempunctata). og gulløye predaterer bladlus. Gulløye (Chrysoperla carnea) har en larve kalt «bladlusløve» som ernærer seg av bladlus. Larvene til blomsterfluer (Syrphidae) spiser bladlus.
Stor bladlusløve (Drepanopteryx phalaenoides), ser ut «det visne blad» og brun bladlushløve/ humlebladlusløve (Hemerobius humulinus) hører med til bladlusløvene (Hemerobiidae), rovdyr som lever av bladlus. Bladlussnylteveps (Lysiphlebus sp.) i familien Aphidiinae hvor hunnen legger egg via eggleggingsbrodden (ovipositor) inn i bladlus. Blir også brukt i biologisk bekjemping av skadedyr i veksthusnæring. Vanlig nebbtege (Anthocoris nemorum) i familien Anthocoridae (gr. anthos – blomst; koris – småkryp, «bug». Stankelbeintege/stankelbeinrovtege (Empicoris vagabundus) i familien Reduviidae.
Grønn stylteflue (Dolichopus claviger) i familien styltefluer (Dolichopodidae) lever på planter hvor den spiser bladlus og andre små insekter. Smal rovflue (Leptogaster cylindrica) i familien rofluer (Asilidae).
Skjoldlus
Har varierende utseende med seksuell dimorfi. Gjennomgår flere nymfestadier. Voksne hunner kan mangle bein og er dekket av voks og et beskyttende skjell. Noen er hermafroditter. Kan også formeres med partogenese. Mange er skadeinsekter. Lakkskjellus (Kerria lacca) blir brukt til å lage skjellakk.
Overfamilie skjoldlus (Coccoidea) med familiene Aclerdidae; Asterolecaniidae; Beesoniidae; Carayonemidae; Cerococcidae; skallskjoldlus (Coccidae); Coelostomidiidae; Conchaspididae; barksprekkskjoldlus (Cryptococcidae); Dactylopiidae; panserskjoldlus (Diaspididae).filtskjoldlus (Eriococcidae); Halimococcidae; Kermesidae; Kerriidae; Lecanodiaspididae; Marchalinidae; Margarodidae; sekkskjoldlus (Ortheziidae); Phenacoleachiidae; ullskjoldlus (Pseudococcidae); Putoidae; Micrococcidae; Stictococcidae; Phoenicococcidae;
Coleorrhyncha
Små insekter <4 mm, flat kropp, korte antenner. En familie Peloridiiae med ca. 30 arter, ingen norske, og ubredelse på den sørlige havlkule ( Australia, Ny-Caledonia, New Zealnd. sørlige del av Argentina). Finnes i tilknytning til selkten sørbøk (Notophagus).
Teger
Teger (Heteroptera) er en stor gruppe insekter som finnes i de fleste habitater. Vingene ligger flatt ned mot kroppen og mellom disse vises en trekant utviklet fra mellombrystet.
Infraorden Enicocephalomorpha med familiene Aenictopecheidae; Enicocephalidae;
Infraorden Dipsocoromorpha med familiene Ceratocombidae; Dipsocorida; Hypsipterygidae; Schizopteridae; Stemmocryptidae.
Infraorden Gerromorpha med arter som lever på vannoverflaten. Omfatter familiene vannløpere (Gerridae); vannskridere (Hydrometridae); Hebridae; Hermatobatidae; Macroveliida; Mesoveliidae; Paraphrynoveliidae.
Infraorden Nepomorpha med familiene vannskorpioner (Nepidae); kjempevannteger (Belostomatidae); paddeteger (Gelastocoridae); buksvømmere (Corixidae); vannrøvere (Naucoridae); ryggsvømmere (Notonectidae); Aphelocheiridae; Helotrephidae; Ochteridae; Potamocoridae; Pleidae;
Infraorden Leptopodomorpha med familiene strandteger (Saldidae); Aepophilidae; Leptopodidae; Omaniidae;
Infraorden Cimicomorpha med familiene nebbteger (Anthocoridae); blomsterteger (Miridae); netteger (Tingidae); rovteger (Reduviidae); Cimicidae; Joppeicidae; Lasiochilidae; Lyctocoris; Medocostidae; Microphysidae; Nabidae; Pachynomidae; Plokiophilidae; Polyctenidae; Phymatidae; Thaumastocoridae; Velocipedidae;
Infraorden Pentatomomorpha
Infraorden /overfamilien Aradoidea med familiene barkteger (Aradidae); Termitaphididae.
Infraorden Trichophora
Overfamilien Coreoidea med familiene vepseteger (Alydidae); kantteger (Coreidae); Hyocephalidae; Rhopalidae; Stenocephalidae.
Overfamilien Lygaeoidea med familiene Artheneidae; stylteteger (Berytidae) ; frøteger (Lygaeidae); Blissidae; Colobathristidae; Cryptorhamphidae; Cymidae;Geocoridae; Heterogastridae; Malcidae; Ninidae; Oxycarenidae; Pachygronthidae; Piesmatidae; Rhyparochromidae.
Overfamilien Idiostoloidea med familiene Henicocoridae og Idiostolidae.
Overfamilien Pyrrhocoroidea med familiene ildteger (Pyrrhocoridae); Largidae.
Overfamilien Pentatomoidea med familiene tornteger (Acanthosomatidae); Aphylidae; Canopidae; Cydnidae; Dinidoridae; Lestoniidae; Megarididae; Phloeidae; Plataspididae; Saileriolidae; Scutelleridae; Tessaratomidae; Thaumastellidae; Urostylididae.