Det første retrovirus onkogenet som ble beskrevet var scr i rous sarkoma virus med genom gag-pol-env-scr som gir kreft i fibroblaster hos kyllinger. Man kjenner til flere enn 30 forskjellige onkogener hos retrovirus fra fugler og gnagere, hvorav noen har en funksjon i utvikling hos kreft hos mennesker. Onkogener stimulerer normale celler til å dele seg og vokse hvor et protoonkogen omdannes til et onkogen via punktmutasjoner, kromosombrudd, forflytning i DNA, feil i sammenskjøting eller via amplifisering (mangfoldiggjøring) som lagere flere genkopier. Det er flertrinnsmutasjoner som kan gi opphav til kreft. Eksempler på onkogener er reseptor tyrosin kinase epidermal vekstfaktor (EGFR), ras koder for et ras-protein, et monomert G-protein ( GTP-ase) , transkripsjonsregulatoren Myc i et Myc-Max-kompleks, Raf, samt lipid fosfoinositid 3-kinase (PIK3CA). Ras-proteinet kobler vekstsignal fra en vekstfaktorreseptor på plasmamembran som gir start på en kaskade med protein kinaser. Pi3K er en gruppe enzymer som deltar i deling, vekst og differensiering av celler.
Myc (c-Myc,l-myc, n-myc)er en familie med proto-onkogener som koder for for et fosfoprotein som deltar i cellesyklus og apoptose. Onkogenet myc gir økt transkripsjon av genet som koder for enzymet ornitin deharboksylase som omdanner aminosyren ornitin til diaminet putrescin, et enzym som blir oppregulert ved flere krefttyper. Ornitin inngår som en del av urea-syklus.
RAS er et protein og proto-onkogen som deltar i celledeling og celledifferensiering. BRAF (V-raf rottesarkoma viral onkogen homolog B1) og KRAS (V-Ki-ras2 Kirsten rottesarkoma viral onkogen homolog og HRAS hører med til rottesarkomavirus (RAS) onkogener, og onkogene mutasjoner H-ras, M-ras og K-ras er funnet i kreftceller med mutasjonen ras/MAPK-signalvei.
BRAF er et proto-onkogen B-Raf og en serin-threonin protein kinase er med i regulering MAP-kinase /ERK-signalveien som påvirker celledeling og celledifferensiering.
Proto-onkogenet KIT er en reseptor tyrosin kinase som virker som reseptor for cytokiner på overflaten til hematopoietiske stamceller. Reseptoren har et ekstracellulært domene på utsiden av cellene, et transmembrandomene som går gjennom cellemebranen og på og på innsiden et juxtakrint domene, samt intracellulær tyrosin kinase domene.
Tidlig i fosterlivet under embryogenesen skjer det nitid kontroll av mange typer celledelinger som gir vekst av fosteret. Med økende alder kan det via flertrinnsmutasjoner skje endringer i genomet som aktiverer gener som var viktig i celledeling av fosteret, men som hos gamle i stedet kan gi ukontrollert celledeling. Maligne celler har aktivert telomerase som lager telomere som gir mulighet til flere celledelinger enn det som normalt tillates
Tumorsupressorgener f.eks. p53 er gener som koder for transkripsjonsfaktorer som regulerer transkripsjonen av veksthemmende proteiner. F.eks. p21 binder seg til cyklinavhengig protein kinase i cellesyklus. SMAD4 er en transkripsjonsfaktor som deltar i overføring av TGFα-signalveien. Syklinavhengig kinasehemmer 1(Cdk-interagerende protein 1), også kalt p21, binder seg til og hemmer syklinavhengig kinase (Cdk1 og Cdk2) som stopper cellesyklus i bestemte stadier.