Den greske legen Hipparkos (460-370 fvt.) beskrev kreftsvulster som karkinos – krabbe.
Noen bakterier, sopp og virus kan gi økt konsentrasjon av plantehormonene auxin og cytokinin som resultater i massive celledelinger (kallus) og tumorlignende utvekster som krongalle. på planter. Til forskjell fra dyreceller har planteceller en cellevegg og en midtlamell som holder plantecellene godt festet sammen slik at de ikke kan spre og danne metstaser i andre deler av planten. Kallusvev kan også virke som sårvev.
Molekylært symfoniorkester med kor
I kroppen spilles e kontinuerlig en Gustav Mahler symfoni med korstemmer, hvor «instrumentene» er alle de molekylære signal- og metabolismeveiene som skal samspille og resultere i et musikkstykke uten dissonans og mislyder. Strykere (fioliner, celloer, bratsjer og kontrabasser, harpe), treblåsere (fløyte, obo, piccolofløyte, klarinett, engelsk horn, fagott), messingblåsere (trompet, Walthorn, althorn, eufonium, tuba, trombone, saksofon) og slagverk (trommer, pauker, triangler, cymbaler) kommer inn på riktig tid i fremføringen. Koret med opptil tusen forskjellige stemmer har sine oppgaver i lydbildet. Alt styrt av en orkesterdirigent (gener og proteiner) med formål å opprettholde likevekt (homeostase), frigi energi ved pusting, fjerne slagget fra livsprosessene og holde celledeling og vekst under kontroll. Med økende alder øker sannsynligheten for at noe skal gå skeis i fremføringen. Livet velger ikke optimale løsninger, bare det som er godt nok til sitt bruk, og har heller ikke mening sett fra et menneskets ståsted.
Transformering fra normal celler via akkumulering av mange genetiske endringer kan omdanne dem til kreftceller. Juxtakrin signaloverføring med Notch-signalvei, Toll-lingninende reseptorsignalvei, signalveiene JAK-STAT- , Wnt- ,MAP/ERK- , Cdc42-, Nodal- , PI3K/Akt/mTOR-signalvei , Hippo-signalvei, mTORC1, samt Rab-proteiner i vesikkeltransport. TRIM-proteiner og 14-3-3-proteiner er noen av de mange «instrumentene». Flere onkogener og tumorsupressorgener koder for protein kinaser for eksempel reseptor tyrosin kinase eller vaskulær endotel vekstfaktorreseptor (VEGFR). Turmosupressorgener undertrykker og stopper celledeling. Ved å reparere DNA blir det færre mutasjoner. De deltar også ved fjerning av celler ved apoptose.
Celler som skader forårsaket av virus eller mutasjoner kan bli fjernet ved apoptose.Signalet om apoptose kan skje ved at tumornekrosefaktor alfa (TNFα) laget av celler i immunsystemet binder seg til en transmembranen reseptor på overflaten til cellemembranen. Tumornekrosefaktorer er også proteiner som deltar i regulering av cellesyklus. Signalet blir overført fra TNF-reseptoren til et protein på innsiden av cellemembranen, et TNF-reseptorassosisert dødsdomene (TRADD). Dette er starten på en kaskade med proteolyttiske enzymreaksjoner. Caspase 8 angriper miokondrier og frigir cytokromer (cytokrom c) som reagerer med apoptisk peptidase-aktiverende faktor 1(Apaf-1) som gir et apoptosom som aktiverer caspase 9 og er et nøkkelprotein i mitokondrieveien for apoptose. Caspase 3, 6 og 7 er andre caspaser som blir aktivert. Cytonemer kan delta i signalveier som gir tumorigenese
Naturlige dreperceller (NK-celler)er en del av det cellebaserte medfødte immunforsvaret og er hvite blodceller som sirkulerer i blodstrømmen og leter etter virusinfiserte eller skadete celler og potensielle kreftceller som de fjerner ved apoptose eller lysis. Naturlige dreperceller blir aktivert major histokompatibilitetskomplekset (MHC) på overflaten til skadete celler og gir utskillelse av cytokiner som aktiverer drepercellene. Naturlige dreperceller har samme funksjon som cytotoksiske T-celler, men har annen opprinnelse og fenotype. Naturlige dreperceller inneholder granuler med granozymer bestående av proteaser som bryter ned proteiner og perforiner som lager hull i plasmamembranen.
Gener og proteiner
Man antar at menneskekroppen inneholder mellom 80000 og 400000 forskjellige proteiner, men ikke alle lages på et gitt tidspunkt. Flere typer proteiner kan lages fra ett gen. Proteinene er fordelt på ca. 250 forskjellige celletyper. Oppgavene til proteinene enzymkatalyse, transport, reisverk, informasjonsoverføring, regulering og styring, samt bestemme form og struktur Alle proteinene samlet blir studert innen fagområdet proteomikk.
Transkripsjon av DNA til budbringer-RNA (mRNA). Translasjon av mRNA til protein etterfulgt av proteinmodifisering.
DNA → pro-mRNA → mRNA→ protein → proteinmodifisering
En vanlig modifisering av proteiner er fosforylering med påhekting av fosfat ved protein fosforylering katalysert av enzymene protein kinaseer. N- og O-lenket glykosylering med påhekting av ett eller flere sukkermolekyler, samt N-terminal proteinmodifisering.
Et gammelt eller feilkonstruert protein blir merket med proteinet ubiquitin som virker som en merkelapp og signal om at proteinet skal brytes ned i proteasomer.
Mennesket inneholder ca. 23000 protein-kodende gener fordelt på 22 par autosomer samt 23.par med kjønnskromosomer (♀ XX, ♂XY) i diploide celler, i alt 46 kromosomer, ialt ca. 3 milliarder basepar. Imidlertid, med alternativ spleising og alternativ transkripsjon kan gi opptil 400000 forskjellige proteiner. I tillegg kommer mange vevsspesifikke gener som koder formange andre typer ikke-translatert RNA (ribosomer, tRNA, små interferende RNA (siRNA) og mikro-RNA osv.). Mikro-RNA (miRNA) er korte ikke-kodende RNA satt sammen av 19-25 nukleotider og kan regulere aktivitet til gener blant annet i celleyklus, apoptose, energimetabolisme og immunsystem. Unormalt uttrykk og oppregulering av de mange forskjellige miRNA kan delta i transformering av celler. Det dinnes også kompetitive endogene RNA (ceRNA). miRNA kan muligens brukes som en biomarkør
DNA og mutasjoner
Det er en rekke faktorer som kan skade DNA , gi mutasjoner, kromosombrudd og medvirke til kreft: Stråling fra radioaktive isotoper, ultrafiolett stråling, røntgenstråling, alkylerende kjemikaler, PAH og benz[a]pyren i sot og røyk, inkludert tobakksrøyk, samt tungmetaller (krom, kadmium). Ofte medvirker reaktive oksygenforbindelser for eksempel hydroksylradikalet (OH∙) eller reaktive nitrogen- og svovelradikaler. Somatiske mutasjoner i mitokondriegeneomet. Karsinogene mykotoksiner (aflatoksin B1) fra sopp , eller karsinogene pyrolizinalkaloider fra planter.
Kreftceller kan ha økt utskillelse av vekstfaktorer eller cytokiner som gir kjemotaksis (IL-8). Vekstfaktorer er proteiner som binder seg til transmembran reseptorer og som deretter stimulerer signalveier e.g. mitogenaktivert protein kinase (MAPK), fosfatidyl-inositol-3-kinase (PI3K), fosfolipase C-γ. Mutasjoner som gir kromosomforandringer kan være i form av delesjoner, insersjoner, translokasjoner med rammeskiftmutasjoner eller enkeltbasepolymorfier i ikke-kodende (jntroner) eller kodende (eksoner) DNA-sekvenser. Noen DNA-sekvenser er mer utsatt for mutasjoner enn andre.
Mutasjoner i reseptorer for vekstfaktorer kan medvirke i kreft: RAS i bukspyttkjertel ,EGFR i hjerne, B-RAV i melanomer, ErbB-2/HER2 i bryster. Trastuzumab er et monoklonalt antistoff brukt i behandling av brystkreft og magekreft og virker ved å binde seg til HER2 reseptoren (eseptor tyrosin-proteinkinase erbB-2) som hører med til epidermale vektfaktor reseptorer.
Virus og kreft
Noen virus kan også medvirke til kreftutvikling . Rous sarkomavirus gir kreft hos kylling, felin serkomavirus kreft hos katter. Humant papillomavirus (HPV) kan gi livmorhalskreft og kreft i kjønnsorganer, hals, analt hos bådde kvinner og menn. I tillegg kan kreft koblet hepatitt B-virus og hepatitt C-virus, samt HIV og humant herpesvirus 8 (HHV8), humant T-lymfotrofisk virus 1 (HTVL-1), Humant Epstein-Barr virus, Merkel cellepolyomvavirus (MCV).
Hos planter gir det tumor-induserende plasmidet fra bakterien Agrobacterium tumefasciens som gir krongalle, en kallus fra ukontrollerte celledelinger fra høye konsentrasjoner av plantehormonene cytokinin og auxin.
Under fosterutviklingen hos dyr skjer det massive programmerte celledelinger som fra de tre kimlagene (ektoderm, mesoderm og endoderm) som danner alle kroppsorganene og bestemmer form på kropp og innvoller. Mange celler stopper celledelingen når organene er ferdig utviklet. Etter ungdomsårene stopper veksten, men det pågår fremdeles kontinuerlig celledelinger av epitelceller på alle ytre og indre overflater i kroppen, og disse er utsatt hvis det skjer feil i regulering av celledelingen. Epitelcellekreft er en vanlig kreftform. Egentlig er kreft en naturlig følge av høy alder hvor de cellulære kontrollmekanismene etter hvert svikter.
Kreftcellene har aktiv glykolyse, noe som også danner basis for positronemisjonstomografi (PET) med elektron-positron annihilasjon og utsending av gammastråling. Kreftcellene produserer vekstfaktorer (transformerende vekstfaktor β (TGF-β), vaskulær endotel vekstfaktorer (VEGF) som gjør at det vokser blodårer (angiogenese) fram til samlingen av kreftcellene. Transformerende vekstfaktor alfa og beta( TGF-α og TGF-β), epidermale vekstfaktor-reseptorer EGFR, ErbB-1 med reseptor tyrosin kinase, og HER1 med likhetstrekk til reseptor tyrosin kinaser. HER2 (human epidermal vekstfaktorreseptor 2) hører med til en gruppe epidermale vekstfaktorreseptorer som omfatter HER og epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR), samt erytroblastisk onkogen (ERBB) opprinnelig funnet hos fugler. Reseptor tyrosin protein kinase ErB2 blir kodet av genet ERBB2. Uttrykk av dette onkogenet er koblet til brystkreft. Feil i ErB-signalveien er involvert i flere nevrodenerative sykdommer i tillegg til kreft. ErB1-4 er et enkelttrådet glykoprotein med en ekstracellulær region (utenpå cellene) som kan binde ligander, etterfulgt av en transmembranregion og en intracellulær tyrosin protein kinaseStanley Cohen og Rita Lev-Montlcini fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1986 «for deres oppdagelser av vekstfaktorer»
Etter binding av vekstfaktoren til vekstfaktorreseptoren sker det en fosforylering som starter flere signalkaskader: Retikulært aktiverende system (RAS), RAF-kinase, MEK, ERK og Pi3K ,AKT og mTOR.
BRCA1 og BRCA2
Tumorsupressorgenene BRCA1 (BReast CAncer gen 1) på kromosom 17 har 23 eksoner og BRCA2 (BReast CAncer gen 1) på kromosom 13 har 27 eksoner koder for proteiner som deltar i reparasjon av skader og dobbelttrådbrudd i DNA. Mutasjoner i BRCA1 eller BRCA2 er koblet til forskjellige typer kreft blant annet brystkreft og eggstokkreft. BRCA1 og BRCA2 medvirker også i kreft i prostata. Kreftcellene i prostata er meget heterogene i funksjon og fenotype med både genetiske og epigenetiske effekter
For hvert gen er det to alleler, ett allel fra hver av foreldrene og selv om man har arvet et potensielt sykdomsfremkallende allel kan det andre allelet være feilfritt, dominant og overstyrende for eksempel heterozygoten BRCA1/brca1. Det kan forekomme mange mutasjoner i BRCA1 og kan gi den homozygote mutanten brca1/brca1 og dette øker sannsynligheten for kreft med alderen, men NB ! behøver nødvendigvis ikke føre til kreft. Det er mange alleler som samvirker Navn på gener skrives i kursiv, dominante gener med store bokstaver og mutantgener med små bokstaver alle i kursiv. Proteinene som genene koder for skrives med store bokstaver. Proteinet BRCA1 har pleiotrope effekter på DNA-skaderesponser både i kontrollpunktene i cellesyklus og DNA-reparasjon. BRCA1 og proteinet BRCA2 deltar i DNA-reparasjonsmekanismen for homolog rekombinasjon. DNA-reparasjon via homolog rekombinasjon er effektiv og med lite feil og anvender søsterkromatidet som templat (oppskrift) på reparasjonen og i både S- og G2-fase i cellesyklus finnes det søsterkromatider. BRCA1 deltar også i ikke-homolog endekoblingsreparasjon (NHEJ (non-homologous end-joining)- reparasjon, men denne form for reparasjon er rask, men beheftet med feilreparasjon. Ved NHEJ skjer det identifisering av hvor i DNA-tråden er det er feil og brudd, prosessering av endene i bruddet og sammenkobling (ligering) av endene.
BRCA1 har pleitrope effekter i tillegg til å fungere som tumorsupressorprotein. BRCA1 beskytter genomet mot oksidativt stress fra reaktive oksygenforbindelser. BRCA1 inneholder også E3-ubiquitin ligase aktivitet og kan delta i posttranslasjonsregulering BRCA1-BARD1 ubiquitin ligase aktivitet. Både BRCA1 og BRCA2 kan binde seg til DNA og delta i regulering av transkripsjon. BRCA1 blir fosforylert i G1- og S-fase og defosforylert etter M-fase. Fosforylering av BRCA1 skjer via protein kinaser (ATM, ATR, checkpunkt kinase 1(Chk1)) som responderer på skade i DNA. BRCA-proteinene deltar også i autofagi ved feil i mitokondriene. BRCA1 deltar også i epigenetisk regulering av genuttrykk ved ubiquitering av histon H2A.
Det er cellevevsspesifikke genuttrykk av tumorsupressorgenene BRCA1 og BRCA2, spesielt i brystvev og eggstokker og i samvirke med hormoner, spesielt østrogen
Mutasjoner i tumorrepressorgenene BRCA1 og BRCA2 kan gi predisposisjon for flere typer kreft i tillegg til bryst- og eggstokkreft,kan gi økt risiko for kreft i bukspyttkjertel (pankreas) , mage, og prostata. Kreftstamceller kan være resistente og motstår kjemoterapi og strålebehandling
G2-M sjekkpunkt og S-fase sjekkpunkt , reparasjon ved DNA-replikasjon ataxia-telangiectasia mutert (ATM). Deltar i reparasjon av DNA-dobbelttrådbrudd.
Immunterapi
Den amerikanske immunologen James Allison (f.1948) fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin 2018 for oppdagelsen av T-celle sjekkpunktblokkering som kanserterapi. Prisen ble delt med japaneren Tasuko Honjo (f. 1942) «for deres oppdagelse av kanserterapi ved hemming av negativ immunregulering». Baserer seg på negativ immunregulering hvor overflateproteinreseptoren CTLA-4 (cytotoksisk T-lymfocyttassosiert protein 4) virker som et immunkontrollpunkt og hemmende molekyl uttrykt på T-celler som resulterer i økt anti-tumor respons. CTLA-4 er hele tiden uttrykt på regulatoriske T-celler, men blir oppregulert på konvensjonelle T-celler. Monoklonale antistoffer som blokkerer CTLA-4 e.g. ipilimymab blir brukt i behandling av melanomer. Det er forskjellige typer T-celler: Konvensjonelle adaptive T-celler som omfatter CD4+-T-celler, cytotoksiske CD8+ T-celler, hukommelse T-celler og regulatoriske CD4+-celler. Den andre hovedgruppen av medfødtlignende T-celler omfatter naturlig dreper T-celler, slimhinneassosiert variant T-celler samt gammadelta (γδ) T-celler. De mest aktive til å drepe kreftceller cytotoksiske CD8+ T-celler. Proteinet PD-1 (Programmert celledødprotein 1), oppdaget av Tasuko Honjo, er et sjekkpunktprotein på overflaten av T-cller og B-celler som beskytter mot autoimmunitet. PD-1 gir apoptose av antigenspesifikke T-celler i lymfeknuter og reduserer apoptose i regulatoriske T-cller. Monoklonale antistoffer som hemmer PD-1 blir anvendt i behandling av kreft.
Sacituzumab govitecan er et antistoffbasert legemiddel med irinitecan (et SN-38, et cytotoksin som hemmer topoisomerase 1 og gir trådbrudd i DNA)) konjugert bundet til et monoklonalt antistoff som binder seg til trofoblast celleoverflateantigen 2 (Trop-2) på epitelceller, og som ofte er overuttrykt på kreftceller. Trop-2 er et transmembran glykoprotein styrt av flere transkripsjonsfaktorer blant HNF4α (hepatocytt nuklær faktor 4 alfa) og deltar i utvikling av kreft, cellevekst, celledeling og metastase.Trop-2 deltar i overføring av kalsiumsignal over membraner som resulterer i økt tumorvekst. Trop-2 deltar i regulering av kalsiumsignalveien som påvirker uttrykk av sykliner som via syklinavhengige protein kinaser sregulerer cellesyklus, samt reduserer fibronektin i adhesjon mellom celler. Kalsium (Ca2+)kan aktivere mitogenaktivert protein kinase som gir økt mengde av fosforylert ERK1-2. Dette kan resultere i økt mengde av transkripsjonsfaktoren AP-1. AP-1 deltar i angiogenese .( gr. anggeion kar, blodkar; genesis – avkom) via vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) som gir økt blodtilstrømning til kreftcellene. Sacituzumab govitecan brukt blant annet i behandling trippel negativ brystkreft. Trofoblast (gr. trophe – ernære; blastos – knopp) er det ytre lag av celler i epiblast, det ytre lag på gastrulastadiet i embryoutviklingen.
CAR-T celleterapi
CAR-T celleterapi er bruk av egne immunceller med kimære antigenreseptorer i kreftbehandling-. Isolerer T-celler fra blodet tl pasienten. Lager CAR T-celler i laboratoriet ved innsetting av gener for kimære antigen reseptorer (CAR). Genene koder for spesifikke CAR proteiner. Deretter dyrkes CAR-T-cellene opp i stort antall hvor de deretter føres tilbake til kroppen, hvor CAR T-cellene binder seg til antigener på kreftcellene og dreper dem.
Benign versus malign
Kreft finnes hos virveldyr og planter. Man må skille mellom godartede svulster (benigne) og ondartede (maligne). Menneskekroppen består av ca. 3∙1013 celler og i løpet av livsløpet skjer det 1016 celledelinger hvor det kan oppstå feil som ikke blir reparert av cellenes reparasjonssystem.
Tumorer (svulster, neoplasmer, gr. neo – ny; plasma - dannelse) kan være godartede, benigne (l. benignus – vennlig, godhjertet, velfødt) eller ondartede, maligne (l. malignus – ond, dårlig). Godartede svulster har navn etter hvor de finnes: fibromer (bindevev), kondromer (bindevev), lipomer (fettvev), myomer (glatt muskelatur), adenomer (kjertelvev), neuromer (nervevev), osteomer (beinvev), meningiomer (hjernehinner), lymfangiomer (lymfevev), hemangiomer (blodkarvev). Disse er ikke karsinogene, men vokser de seg store kan de gi trykk og klem på annet cellevev.
Behandling var kirurgi, strålingsterpai og kjemoterapi startet på 1970-tallet med antimitotiske midler. Metothrexat hemmer enzymet dihydrofolat reduktase som gir redusert biosyntese av purinet thymidin som inngår i celledeling. Imidlertid viste det seg resistens mot virkningen av metothrexat, og også resistens mot andre kjemostatika. Noen kreftstamceller hos dyr har evne til å spre seg via lymfeknuter til andre deler av koppen (metastase). Kreftcellene kan danne cellesamlinger (svulster), men kreft kan også utvikle seg i blodceller.Rrøde blodceller utgjør ca 84% av de 3∙1013 kroppsceller med millioner av celledelinger per sekund. Sarkomer er kreft i bløtt vev (muskler, fett, blodkar, bindevev), osteosarkoma i beinvev. Lymfoma starter i B- ot T-lymocytter i immunsystemet. Melanomer starter i melanocytter. Nevroendokrine tumorer utvikler seg i kjertler som produserer hormoner. Leukemi (akutt, kronisk, lymfoblastisk eller myeloid) er kreft i vev som produserer blodceller Kjønnscelletumorer starter i celler i reproduksjonsorganer som produserer sperm eller egg. Karsinoidtumorer er saktevoksende og finnes i tynntarmen eller tykktarmen. De kan spre seg til lever hvor de produserer signalstoffer som serotonon eller prostaglandiner.
Kjemoterapi blir det blant annet brukt 5-fluoro-uralcil. Taxaner (paclitaxel, doctaxel) og vincristin og vinblastin som binder seg til mikrotubuli og virker som spindelgift. Det foregår utvikling av mange nye behandlingsmetoder bl.a. immunterapi og identifisering av stoffer som blokkerer signalveier som deltar i celledeling. Antrasykliner er en gruppe antibiotika som også går inn i cellekjernen og virker cytotoksisk. Antrasyklinder blir isolerte fra aktinobakterier i slekten Streptomyces. Antrasykliner er flate molekyler som lager kryssbinding inne i DNA-dobbelthelksen interkalering mellom baser i DNA, hemmer topoisomerase II og blir anvendt i noen typer kjemoterapi mot kreft. Kinon-delen av antrasykliner kan inngå redoksreaksjoner og gi opphav til reaktive oksygenforbindelser som muligens kan resultere i økt celledød.Hemmere av syklinavhengig kinase 4 og 6 (CDK4/6) i cellesyklus. Endokrin terapi med hormoner og påvirkning av hormonreseptorer for østrogen og androgen. Hormon reseptorelementer i DNA binder hormoner gir økt uttrykk av hormonregulerte gener. Tamoxifen er en østrogen antagonist og konkurrerer med østrogen om binding til østrogenreseptoren Platinabaserte midler, men med mange bivirkninger. Aromatasehemmere som senker nivået av østrogen. Hemmere av fosfoinositid-3kinase og reseptor tyrosin kinase hemmere. Hemmere av topoisomerase II. Protein kinase hemmere. Funksjonell genomikk og proteombasert diagnostikk. Selv etter mange tiår med forskning må man innse at det er mange typer kreft som ikke lar seg behandle. Det kan være flere hundre forskjellige mutasjoner bare for ett tumorsupressorgen, og tilsammen med alle de andre mutasjoner, genvarianter og enkelbasepolymorfier kan dette gi et uhorvelig antall krefttyper, alle med forskjellig prognose og utfall.
Bayesiansk statistikk og screening-undersøkelser for kreft
Hvis man vet litt om Bayesiansk statistikk og Bayesiansk evidens er det underlig at våre helsemyndigheter igangsetter screening-undersøkelser på store befolkningsgrupper for å spore opp mulig kreft e.g. tykktarmskreft, søttet av Stortinget 2017. Dette er å sykliggjøre en hel befolkning, sikkert gjort i beste mening, men kunnskapsløst. Screene et stort antall mennesker for en sykdom som forekommer relativt sjelden, og med en målemetodikk og undersøkelsesmetode som ikke fanger opp 100% av sykdomstilfellene resulterer i en rekke falske positiver og falske negativer. Mange blir kalt inn til undersøkelser som er helt unødvendig, og i værste fall utsatt for unødvendig behandling med mange bivirkninger som gir redusert livskvalitet. Gjelder også mammografi-scrrening og PSA-screening. PSA (prostata spesifikt antigen) er et protein som blir laget i normale og unormale celler i prostata. PSA-test har vist seg å være en meget usikker indikasjon på prostatakreft siden mange andre tilstander også kan gi økt mengde PSA i blodet. Mengden PSA kan øke med alder og bli påvirket bl.a. av infeksjoner, hard trening og ejakulering. PSA er kodet av genet KLK3 og er et glykoprotein som hører med til kallikrein-relaterte peptidaser. PSA deltar i minskning av viskositetet i sæd slik at spermcellene svømmer lettere. PSA kan muligens også være med å løse opp slimproppen ved livmorhalsen som gir enklere vei for spermcellene.
Mange har advart mot massescreening. Det virker som det er litt for mange som har investert egen prestisje i dette, arbeidsplasser, utstyrsprodusenter som har en egen agenda.
Screening undersøkelsene kalles «frivillige», men det er uetisk å ikke beskrive alle de mange mulige negative konsekvensene ved å si ja til en slik undersøkelse. Skal borgerne ha tillit til myndighetene må man alltid få hele historien, både om det positive og negative, ingenting må skjules, og så kan hver enkelt foreta informerte valg basert på oppdatert kunnskap, sannsynlighetsregning (forskjellen på relativrisiko og absolutt risiko og «number needed to treat») samt moderne naturvitenskap. Alle står fritt til å gjøre sine egne valg, og velge det man har mest tro på, men hvis valget er basert på tilgjengelig vitenskapelig ny kunnskap behøver man sannsynligvis ikke angre så mye på valget man tok. Egentlig er hele dette temaet en meget vanskelig affære.
Why most published research findings are false
Litteratur
Gorodetska I, Kozeretska I, Dubrovska, A:. BRCA Genes: The Role in Genome Stability, Cancer Stemness and Therapy Resistance. Journal of Cancer 10(9) (2019) 2109-2127, doi.org/10.7150/jca.30410.
Yip HYK & Papa A: Signaling pathways in cancer: Therapeutic targets, combinatorial treatments, and new developments. Cells 10(3) (2021) 659, doi: 0.3390/cells10030659
Wikipedia