Parasittoider er enten endoparasittoider eller ektoparasittoider. Vertsorganismen for parasittoidene kan være insekter, som er vanligst, men vertsorganismer kan også være edderkopper, midd, flått, pseudoskorpioner og nematoder som gir galler på planter. Vertspesifisiteten til parasittoiden kan være smal med en vert eller bred med mange mulige vertsorganismer. Noen parasittoider kan endre atferden hos verten. Noen arter blir brukt i biologisk bekjempning i veksthusnæringen.
Pasittoider og insektsystematikk
Parasittoider finnes blant annet i superfamilien Chalcidoidea (gr. khalkos – kobber) i årevinger /veps (Hymenoptera) og har et eggleggingsbrodd (ovipositor, l. ovum – egg; ponere - plassere). Den evolusjonære strategien med parasittoidi finner man innen
Endopterogota som inneholder holometabole insekter med fullstendig forvandling med stadiene egg, larve, puppe, voksen (adult).
Klad Neuropterida med ordner mudderfluer (Megaloptera), nettvinger (Neuroptera) og kamelhalsfluer ( Rhaphidioptera)
Klad Coleopterida med biller (Coleoptera) og viftevinger /strepsiptere (Strepsiptera).
Klad Hymenoptera med planteveps (Symphyta) med parasittoide treveps (Orussoidea) hvor larvene er parasitter på andre insekter. Underoden stilkveps (Apocrita) hvor evolusjon av avsnørt midje er en adaptering til parasittoid strategi som gjør at ovipositor hos hunnen blir lettere å manøvrere. Eggleggingsbrodden har seinere utviklet seg til stikkbrodd både som forsvar og til paralysering av bytte
Klad Panorpida med tovinger (Diptera), vårfluer (Trichoptera) og sommerfugler (Lepidoptera).