Plantefysiologi

Plantefysiologi - Studiet av plantenes livsprosesser, vekst og utvikling. Omfatter planteøkofysiologi, stressfysiologi, fytokjemi, fytopatologi, plantebiokjemi og plantemolekylærbiologi. Det er en nær sammenheng mellom struktur og funksjon slik at planteanatomi, cellebiologi og plantemorfologi er en del av plantefysiologien. Blant de første plantefysiologer var Jan Baptist von Helmont (1579-1644) som gjorde det første kvantitative eksperiment med vekst av planter. Stephen Hales (1677-1761) studerte vanntap fra planter, i Vegetable staticks. Seinere fulgte Julius von Sachs (1832-1897) med bøker som Handbuch der Experimentalphysiologie des Pflanzen (1865), Lehrbuch der Botanik (1868), samt Wilhelm F.P. Pfeffer (1845-1920).

Innen plantefysiologi omhandles fagområder som plantecellenes oppbygning (planteanatomi), fotosyntese, cellerespirasjon, anabolske og katabolske biokjemiske omsetningsveier i primær- og sekundærmetabolisme, mineralnæring, transport av vann og mineralnæring, translokasjon av næringsstoffer og fotosynteseprodukter. Videre plantehormoner og signaloverføringsveier, lys og lysreseptorer, kontroll av blomstring, vekst og utvikling av planten fra  gjennom stadiene fra frøspiring til nytt frø, forsvar mot plantepatogener, samt stressresponser (stressfysiologi) og tilpasning til biotisk og abiotisk stress. Plantefysiologi har i de seinere år beveget seg i plantemolekylærbiologisk retning hvor det søkes etter hva er det som bestemmer formen på plantene og hvordan plantene responderer på ytre og indre signaler.

Undertegnede har siden 1980 hatt ansvaret for undervisningen i plantefysiologi og planteanatomi ved UiO, hvor det i tillegg til forelesninger legges vekt på praktisk laboratoriearbeid. Har tidligere også hatt feltkurs på Finse i planteøkofysiologi. En forelesningsserie kan f.eks. bli avsluttet med et stilleben av Ambrosius Bosschaert, René Magritte The blank signature , samt diktet Adieu av Sigjbørn Obstfelder: 

Min svibel er syg.
Den hænger med hodet.

Og gid jeg kunde gjætte dine tanker, hyazinth!
Ønsker du mindre vand?
Mindre sol?
Ak, mit sprog er så fattigt.
Dit duftsprog er så rigt, så ømt.

Når dine støvknapper hensmuldrer,
Og dine hvide klokker dør,
Blir min stue så tom! Så stille!

For der var sange i dine klokker!
Dine guldknapper var kysminder,
Brune smil af sommerøine.

Ja, når din glade duft dør,
Sør dør sangene og farverne,
Så blir stuen så grå.

Diktet er stilet til en svibel, det inneholder plantefysiologiske aspekter, dyrefysiologi i form av hørsel, syn og lukt, og man kan også tenke seg at det er skrevet til en kvinne.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:42 - Sist endret 13. feb. 2019 13:50