Reseptoren for det humane poliovirus er (PVR) et overflateprotein på celler og er angitt i litteraturen under mange navn. PVR (CD155) deltar i feste av celler til hverandre (celleadhesjon), i cellemigrasjon og adaptiv immunitet. Poliovirus fester seg spesifikt til nerveceller og celler i fordøyelsessystemet. Poliomyelitt (poliomyelitis) er en meget alvorlig nevrologisk sykdom som har påvirket menneskeheten i århundrer, vanligvis spredd fekalt-oralt spesielt i tett befolkete områder med dårlige sanitærforhold. Når polioviruset invaderer sentralnervesystemet, gir det poliomyelitt (l. polios – grå; myelo – marg). Polioviruset påvirker motorfunksjoner i ryggmargen, gjør at muskelfunksjoner blir svakere, gir muskelparalyse, og hvis pustemusklene rammes kan det være dødelig. Paralysen er irreversibel. Poliomyelitt var tidligere en meget fryktet invalidiserende sykdom, men grunnet Salk-vaksine og Sabin-vaksine er nå svært sjelden i den vestlige verden. Det forekommet noen få tilfeller med vaksineindusert poliomyelitt. poliovirus vill sannsynligvis bli utryddet grunnet effektiv vaksine slik som det skjedde med koppeviruset.Det er nå ca.100 tilfeller årlig, spesielt i Afghanistan og Pakistan.
Poliovirus-RNA blir tatt opp av nervecellene via reseptorstyrt endocytose oversatt til et polyprotein som blir delt opp i ti forskjellige virusproteiner katalysert av proteaser. Virusgenomet koder også for RNA-avhengig RNA-polymerase. Polivirus kan binde seg til bakterielle lipopolysakkarider i tarmen.
Presidenten i USA i perioden 1933-1945 Franklin D. Roosevelt (1882-1945) var en av de mange som ble rammet av poliomyelitt.
Poliovirusreseptoren
Pliovirusreseptren er et immunoglobulært overflateprotein med klassifiseringsdeterimant (klynge for differensiering) CD155.
Overflateproteinet CD155 finnes på nevroner i sentralnervesystemet, samt monocyter, makrofager og thymocytter i immunsystemet.
Genet for PVR er et 20 kilobaser (kb) mRNA med 8 eksoner som ved alternativ mRNAskjøting (spleising) lager to av isoformer som mangler transmembran domene slik at de blir de til to løselige isoformer og to transmembranformer med trnasmembrandomene. Beta-PVR(β) og gamma-PVR(γ) er løselige proteinerm mens alfa-PVR (α) og delta-PVR (δ) er transmembranproteiner. Poliovirusreseptoren som viruset benytter seg av har flere endogene funksjoner og deltar i migrasjon av celler i tilknytning til neoplasi. Det er en sammenheng mellom uttrykk av gener for PVR og noen former for kreft
Reseptren for coxsackievirus, et (enkelttrådet RNA-virus) og adenovirus (et dobbbelttrådet DNA-virus), samt overflatereseptoren CD46 som binder Edmonston-stammen av meslingvirus og humant herpesvirus-6 har likhetstrekk med reseptoren PVR med fire alternative skjøtinger.
Littertur
Wikipedia