Protozooer

Protozooene er fastsittende eller kan bevege seg vha. flageller, flimmerhår (cilier) eller pseudopodier (amøbebevegelser). Psudopodiene finnes i forskjellige utgaver: Lobopodier (gr. lobos - flik/lapp; pous - fot) er en stor utvidelse med perifer gelformet ektoplasma og flytende granulært endoplasma.

Filopodier (l. filum - tråd) er tynne utløpere, ofte greinet og inneholder bare ektoplasma. Retikulopodier (l. reticulum - lite nett) danner en nettformet maske.

Aksopodier (gr. axon - aksling) er lange tynne pseudopodier støttet opp av en akselstav av mikrotubuli. Amøber beveger seg med pseudopodier og ligner hvite blodlegemer. Noen har eksoskjelett eller endoskjelett. Næringsopptak kan skje ved fagocytose gjennom celleoverflaten eller via en cellemunn (cytostom). Noen jakter på bytte (raptortrofi, l. raptor - røver) ).

Protozooene har kjønnet formering, og aseksuell formering ved celledeling, knoppskyting eller cyster. Kopulasjon skjer ved fusjon av gameter (syngami), enten ved isogami (like gameter/isogameter) eller  anisogami (forskjellige typer gameter). Ved syngami fusjonerer to gameter. Ved autogami vil gametkjerner dannet ved meiose fusjonere i samme organisme.  Ved konjugasjon dannes en cytoplasmabro med utveksling av gametkjerner. Gametisk meiose skjer like før dannelsen av gameter f.eks. hos ciliater. Zygotisk meiose skjer  som første deling etter befruktning, og deretter skjer formeringen aseksuelt ved mitose .  Ukjønnet formering skjer ved todeling (tverrdeling, binær fisjon), mangedeling eller knoppskyting.  Innen Apicomplexa er det multippel fisjon (schizogoni). Det kalles sporogoni hvis multippel fisjon leder til sporer eller sporozoiter. De fleste protozoer er heterotrofe og spiser bakterier, alger, protozoer og andre mikroorganismer (fagotrofe/holozoiske). Disse har fagocytose og næringspartiklene blir omgitt av en membran (fødevakuoler/fagosomer). Lysosomer med enzymer fusjonerer med fagosomene og bryter ned maten. Andre spiser mat i oppløst form (osmotrofe/saprozoiske). Noen er parasitter, men mange har klorofyll og fotosyntese og er således autotrofe. Osmoregulering skjer ved kontraktile vakuoler som finnes i ektoplasma, og de er viktige for vannbalansen. Marine former og parasitter mangler kontraktile vakuoler. Protozooer har ikke embryo. De har kontraktile vakuoler som deltar i osmoregulering. Protozooer kan overleve ugunstige vekstperioder i form av innkapsling i cyster.

   Ni par mikrotubuli i sirkel omkring et sentralt par (9+2) danner en aksoneme (gr. axon - akse; neme - tråd)  og er omgitt av en membran kontinuerlig med cellemembranen. Der hvor aksoneme går inn i cellen danner ni tripletter med mikrotubuli et kinetosom (basallegeme). Disse er bygget opp på samme måte som centriolene som organiserer mitotisk spindelapparat.