Pyrrolizidinalkaloider finnes hos alle artene i rubladfamilien (Boraginaceae) blant annet agurkurt (Borago officinalis). Hos noen arter i kurvplantefamilien (Asteraceae ) i tribus Senecioneae med slekten svineblom (Senecio): bl.a. åkersvineblom (Senecio vulgaris), klistersvineblom (Senecio viscosus), samt landøyda (Senecio jacobaea, syn. Jacobaea vulgaris) som har økt utbredelse langs veier i Sør-Norge. Kurveplantefamilien tribus Eupatorieae. Fnnes i slekten Crotolaria i erteblomstfamilien (Fabaceae), samt i valurt (Symphytum officinale), hestehov (Tussilago) og slekten pestrot (Petasites). Dessuten har man funnet pyrrolizinalakaloider i rooibos-te, anis, kamille (Matricaria), peppermynte, timian, sitronmelisse, sitronverbena, samt i noen typer honning og pollen. En urtete eller urtemedisin kan inneholde materiale flere forskjellige plantearter, hvorav noen kan være helseskadelige
Biosyntese av pyrrolizidinalkaloider
Pyrrolizidinalkaloider blir laget i en biosyntesevei fra aminosyren ornitin. Hovedstrukturen er et necin laget fra et bisyklisk aminoalkohol avledet fra polyaminene putrescin og spermidin via syklisk pyrrolizidin-1-karbaldehyd. Hydroksylgruppen danner esterbinding med necinsyre, estere av hydroksylerte 1-metylpyrrolizidiner.
Litteratur
Funn av naturlige plantegifter i urtete. NIBIO 2022.
Plantetoksiner i næringsmidler 2021 (Mattilsynet)
Wikipedia