Renseatferd

Pattedyr og fugler steller, renser og pusser henholdsvis pels eller fjær. Dyrene kan bade i sand, vann eller gjørme, leire og gytje og kan bidra til å fjerne parasitter.  Gytje og leire kan beskytte huden mot skadelig solstråling. Pels og fjær blir innsatt med vannavstøtende fett fra kjertler. Rensefisk og pussefisk blant annet arter i leppefiskfamilien (Labridae) fjerner parasitter fra hud, gjeller og munn ahos ndre fisk eller andre havdyr. Fluer kan bruke beina til å pusse hode, vinger og bein.

Oksehakkere er fugler i oksehakkerfamilien (Buphagidae) som lever i Afrika, fjerner og lever av ektoparasitter på huden til store pattedyr i en form for mutalisme. En katt slikker og pusser pelsen. Fugler bader i vannpytter og sand (sandbad), og etterpå stelles fjærene.  

Fluer har smaksreseptorer på beina, tråkker i mye, og beina gnis beina mot hverandre og over fasettøynene for å fjerne urenheter.

Pussing av fjær

Fugler pusser fjærdrakten med å sette fjærene inn med fett produsert i en gumpkjertel (uropygial kjertel). Dette er en holokrin noljekjertel hvor fettstoffene frigis når plasmamembranen i cellene brister. Fettstoffene er hydrofobe og holder fjærdrakten tørr, men kan sannsynligvis også redusere vekst av parasitter, kombinert med støvbad med tørr sand eller sandjord i en sandgrop (møllegrop). Man kan spekulere om fjærpussingen den kan ha betydning ved kurtise og parbinding. Gumpkjertelen er plassert ved halen mellom fjerde halevirvel og pygostyle. «Preller av som vann på gåsa»

Pelsstelling

Katter slikker og pusser pelsen. Pelsen blir innsatt med fettstoffer produsert fra holokrine talgkjertler med åpning til hårsekkene.  

Hos primater kan stelling av pelsen (eng. grooming) hos medindivider i flokken også bidra til sosialt samhold og skape allianser. Noen ganger kan man observere hvordan jenter grer og steller håret til hverandre. Pelsstell på hester i stallen vesentlig utført av jenter.

Renseatferd mennesker

Hos det «moderne» menneske har rense- og pusseatferden utviklet seg til det helt ekstreme. Bruk av store mengder varmt vann i daglig dusjing kombinert med såpe tørker ut hud og hår. Fjerner beskyttende fettlag som blir erstattet med balsam og diverse smørekremer og hudpleieprodukter med ymse kjemisk innhold fra kosmetikkindustrien. Såperestene og en lang liste med ingredienser  fra hud- og hårpleiemidler blir mer eller mindre renset kloakkrenseanlegg, for deretter å bli ført ut i vann, kyst- og  havområder hvor  dyre- og planteliv kan bli påvirket.

Tilbake til hovedside

Publisert 24. feb. 2022 11:55 - Sist endret 6. mai 2024 12:14