Risikoatferd

Risikoatferd hos dyr er individer som anvender en strategi i matsøk, furasjering (optimal furasjeringsteori) eller partnersøk og reproduksjon gom innebærer former for risiko og fare for egen eksistens, for eksempel bli tatt av en predator, men som i sum gir en evolusjonær fordel og økt fitness. Man kan observere hvordan enkeltindivider hos måker, kråker, skjærer eller svarttrost som overstyrer sin naturlige redsel for mennesker og skaffer seg matt før artsfrender som har merr sky atferd.  Hos hjort som beiter på innmark er det alltid noen få individer, blant annet kolle med kalv som kommer først utpå, mens de andre venter i skogkanten til alt synes trygt. Store hannhjort kan vise ekstrem skepsis til å viserisikoatferd. Dyr som forlater flokken og migrerer utsettes for den risikoen det er å være alene (mange øyne hypotese), men har mulighet til å komme til nye beiteområder hvor det er liten konkurranse eller hvor det finnes reproduktive individer de kan pare seg med å redusere innavl. Det er mulig at fugler med risikoatferd med migrasjon ga opphav til trekkfugl, utvandrende fisk i gytevandringer og migrerende pionerer ga beitevandringer hos grasetere på savanner.    

Risikoatferd hos mennesker

Risikoatferd er handlinger som bryter normer og øker risiko for sykdom, fysiske og psykiske skader invaliditet, sosial forvisning eller i verste fall død. Prefrontal korteks i hjernen er ikke ferdig utviklet før man er blitt ca. 24 år gammel og det betyr at barn, ungdom og unge voksne kan mangle evne til å vurdere konsekvenser av egne handlinger i et ungdommelig vågemot.  Noen tar større sjanse og risiko når man befinner seg i en gruppe eller flokk.  At noen våger å ta risiko har også positive effekter og har bidratt til menneskets evolusjon. Mennesker som våget å legge ut på farefulle, vågale og dristige reiser over ukjent hav og land til fremmede steder langt fra allfarvei. Har gitt mulighet for nye leveområder og ny ressurstilgang. Noen turte å starte livsfarlig kamp med store dyr for med formål å skaffe mat. I vår tid er det oppfinnere som risikerte alt de eide for å kunne realisere en idé, drøm eller oppfinnelse. Noen har blitt styrtrike på økonomisk sjansespill, risikokapital og børsinvesteringer. Risikoanalyse baserer seg på tidligere erfaringer og statistikk.Livet i seg selv er et risikoprosjekt. Ogå hos dyr finner man høyrisikotakere. Enkeltindivider utsetter seg for potensiell fare, men får stor belønning i for\m av første til matfatet eller til nye parringspartnere.

For alt liv er det tilknyttet forskjellige former for risiko.

Personlighetstrekk

Mennesker viser forskjellig nedarvet gemytt og atferd.Neon personer er forsiktige og beskjedne, foretrekker stabile og sikre omgivelser, liker seg best hjemme, leser bøker, spiller dataspill, stikker seg ikke fram og er ikke blant ledere i venneflokken, reiser sjelden langt, tar ingen sjanser, setter sparepengene sine i banken og ikke i aksjer og aksjefond. Tilsvarende Per Bufast Tarjei Vesaas sin bok Det store spelet og Ludvig: Det er fali det hos Kjell Aukrust:

Andre elsker ekstremsport fallskjermhopping, basehopping, rafting gjennom strie elvestryk, dykking, fjellklatring, hang-gliding, off-piste skikjøring i løssnø ned stupbratte fjellsider, alt med kalkulert risiko.  Risikotakere foretar spontane handlinger risikotakere litt på kanten viser vågemot og får oss andre til å riste på hodet over galskapen. Noen høyrisikoindivider avhengig av adrenalin som kan gi et rush av dopamin og intenst velbehag. Virker som et narkotikum hvor man trenger større stimulans for å få den samme velbehagsfølelsen og følelse av mestring.

Tilbake til hovedside

Publisert 6. feb. 2024 13:10 - Sist endret 6. feb. 2024 14:06