Røkelse

Røkelse (olibanum, frankincens (høykvalitetsrøkelse, incendere lat.-brenne), frankinsens, virak (ty Weihrauch- hellig røyk) er laget av aromatisk, eterisk harpiks (resin, kvae) fra arter av røkelsestre (Boswellia sp.) i familien Burseraceae  (oppkalt etter botanikeren Joh Boswell). Boswellia vokser på tørre kalkrike områder med morgentåke i N-Afrika (Somalia, Etiopia, Eritrea, Kenya) og sørlige Arabia (Oman,Yemen). Arter er B. sacra, B. thurifera og B. carterii.  Den velduftende harpiksen renner ut fra harpikskanaler etter kutt i barken. Harpiksen stivner i kontakt med luft. Destillasjon av harpiksen gir en aromatisk olje. Harpiksen blir brukt i religiøse seremonier, gravritualer, tannkrem, parfyme, urtemedisin, droger, som insektfjerner, og har blitt anvendt i egyptiske mumier.

Røkelse er plantemateriale som frigir aromatisk luktrik røyk når det brenner eller gløder. Anvendt i religiøse ritualer, seremonier, meditasjon, aromaterapi eller som insektrepellant. Plantemateriale kan brenne direkte eller må blandes med brennbart materiale (kull, treflis, bambus) tilsatt kalium- eller natriumnitrat. Plantemateriale som inngår i røkelsen blir blandet med gummi arabicum eller tragacanthgummi som bindemiddel og pasta festet til trestikker som gløder og brenner. Kan minne om prinsippet til en myggspiral. Bruken av røkelse har en flere tusen års forhistorie er kjent fra det gamle Egypt, Babylonia, india og Kina.

”De tre vise menn” hadde ifølge bibelhistorien med seg gavene gull, røkelse og myrra (harpiks fra Commiphora myrrah  i familien  Burseraceae som inneholder furanosesquiterpener). Ifølge legenden prinsesse Myrrah, forbudt kjærlighet, og Venus som forvandlet henne til et tre som gråter tårer. Kongerøkelse kan i tillegg inneholde aromatiske stoffer fra planter som lavendel, kanel og koriander.

Eksempler på andre arter anvendt i røkelse:

Machilus thunbergii  er et evigrønt tre i laurbærfamilien (Lauraceae), orden Laurales, hvor barken makkopulver, blir brukt som insektrepellant anvendt i røkelse.  Borneokamfer (Dryobalanops aromatica) i familien Dipterocarpaceae, orden Malvales, har en harpiks med lukt av kamfer brukt i parfyme og røkelse, jfr. kamfertre (Cinnamomum camphora) i laurbærfamilien (Lauraceae). Kassiakanel (Cinnamomum cassia), ceylonkanel eller ekte kanel (Cinnamomum zeylanicum) i laurbærfamilien.  Sumatra benzoin (Styrax benzoin) i styraksfamilien (Styracaceae), orden Ericales gir utflod etter kutting av barken som størkner og samles inn.

Soppinfiserte kjerneveden fra Aquilaria malaccensis   i tysbastfamilien (Thymelaeaceae) girdet luktrike treverket agartre, «Agarwood» brukt i røkelse eller parfyme. 

Tolu balsam (Myroxylon balsamum) i erteblomstfamilien (Fabaceae) har duftrik bark.

Afrikansk myrra (Commiphora myrrha) i balsamfamilien (Burseraceae) orden Sapindales, skiller ut harpiks (resin) og koagulerende gummistoffer fra kutt i barken. Guggul (Commiphora wightii)  og poponax (Commiphora opoponax) i Burseraceae.  

Sandeltre (Santalum album) i sandeltrefamilien (Santalaceae), orden Santalales, gir sandeltreolje med α-santalol brukt i parfyme og røkelse. Mange av disse artene er truet av overutnyttelse.

Det aktive agens fra harpiksen fra Boswellia er steroidlignende pentasykliske triterpensyrer bl.a. alfa- og beta-boswellinsyre og acetylerte former av disse.

Boswellinsyre

Helseskader fra røkelse

Røyken fra røkelse inneholder sotpartikler med PAH (polysyklise aromatiske hydrokarboner),  flyktige organske karbonforbindelser, karbonmonoksid, nitrogenoksider, soveldioksid og andre røykgasser og kan i større mengder gi helseskader. 

Tilbake til hovedside

Publisert 8. okt. 2014 08:08 - Sist endret 24. sep. 2021 13:34