Dyr
Skall hos dyr er laget av kalsiumkarbonat (kalkskall), silisium (kiselskall), apatitt (beinskall, beinplater) eller kitin (kitinskall). Leddyr har et skallaktig eksoskjelett.
Krepsdyr (rekeskall, krabbeskall), bløtdyr (muslingskall, snegleskall), reptiler (skilpaddeskall), fugler (eggeskall), brachiopoder, pigghuder (kråkeboller)
Durofage spiser mat dekket av skall (l. dura – hard)
Planter
Frøskall kan være hardt. Nøtteskall består av sklereider. Steinhard endokarp hos steinfrukt. Flere typer frukt eller frø kan være dekket av et hardt skall.
Periderm gir et beskyttende ytre dekke, men er også mykere (epleskall, appelsinskall). Skall er som regel hardt forskjellig fra skrell. Men unntak er bananskall. Når man skreller en frukt tar man av peridermen og kan gi opphav til potetskrell med en potetskreller eller epleskrell fra et eple.
Foraminiferer er dekket av et mangekamret skall. Kalkflagellater (kokkolitter) er omgitt av skall.
Skrelle av seg klærne.
Elektronskall er en gammel betegnelse i kjemi brukt til å beskrive organisering av elektroner rundt en atomkjerne.