I Norge har vi to hovedtyper: barskog og løvskog, som også kan deles i kystnære eller øst-norske skoger. Barskog kan deles i granskog og furuskog. Ut fra undervegetasjonen kan barskog deles videre i bl.a. blåbærgranskog, småbregnegranskog, storbregnegranskog, høystaudegranskog, lågurtgranskog og sumpgranskog. Furuskogene kan deles bl.a. i lavfuruskog og bærlyngfuruskog. Barskogen i Norge er en del av det boreale barskogsbeltet på den nordlige halvkule.
Et stort biom og vegetasjonsområde som strekker seg som et bånd fra N-Amerika, gjennom Skandinavia, videre gjennom Sibir (Russland) og Asia. I noen nedbørsrike kystområder på Vestlandet og Trøndelag finnes det områder med en fuktighetskrevende vegetasjon og myrområder som kan betegnes som en boreal regnskog.
Løvskog kan deles i varmekjær løvskog (edelløvskog), gråorskog, svartorsumpskog, bjerkeskog og fjellbjerkeskog. Etter flekkvis flatehogst har man en flatehogstskog. Boreonemoral skog er i områder mellom den boreale og nemorale sonen avgrenset mot nord ved grensen for utbredelsen av sommereik (Quercus robur) i den tempererte løvskogsonen, med nemorale varmekjære arter som alm (Ulmus glabra) og lind (Tilia cordata), iblandet boreal barskog.
Flommarkskog er løvskog som er utsatt for flomvann med avsetning av silt og leire i skogbunnen.
Tropisk regnskog
Tropisk regnskog finnes i områder med konstant og høy temperatur og mye nedbør gjennom hele året, noe som gir en kontinuerlig vekstsesong. Vegetasjonen er høy og lagdelt (stratifisert), og består av høye tropiske trær, ofte med brettrøtter, klatreplanter, epifytter og en skyggetolerant vegetasjon i skogbunnen. Bladene har velutviklet kutikula med vokslag, og en dryppspiss som gjør at vanndråpene triller av bladet og renser bladoverflaten (lotuseffekt). Mesteparten av jordens næringskapital med makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer er bundet i vegetasjonen, noe som gir en næringsfattig rødfarget laterittjord (oxisol) med høyt innhold av jern og aluminium. Rask nedbrytning gjør at strøfallet fra vegetasjonen ikke akkumulerer, det skjer rask resirkulasjon av de uorganiske mineralene som blir tatt opp av rotnettet like under jordoverflaten. Nedbøren overstiger evaporasjonen, og mesteparten av nedbøren kommer tilbake til atmosfæren via plantenes spalteåpninger. Tropiske regnskog er således viktig i den globale hydrologiske syklus hvor store varmemengder deltar i fordampning og kondensering av vann. Jordens klima, både regionalt og globalt. Primærproduksjon er korrelert med temperatur og nedbør. Dan deles i fjellregnskog, sumpregnskog, lavlandsregnskog og temperert regnskog. Tropisk regnskog er eviggrønn (alltidgrønn), liten døgnvariasjon i daglengde, dag og natt er omtrent like lange (12 timer). Trærne danner flere høydesjikt, det er konkurranse om lys og plass, lianer (klatreplanter), bregner, moser og epifytter er vanlige. Bladene har ofte dryppspiss. Tropisk regnskog har meget stor artsrikdom (biodiversitet) med komplekse av avanserte næringskjeder og næringsnett, og er truet av en stadig økende befolkning, landbruk, og av kommersielle aktører med kortsiktig profitt som eneste ønskemål. Tropiske regnskoger finnes i Amazonas i Brasil, i Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo.
Tåkeskog ligger i tropisk høyfjell med mye nedbør, tåke og skodde.