Har sporer dannet fra flere celler. Inneholder en eller flere polkapsler i motsatt ende av sporen..Noen er parasitter i cellevev (histozooiske, gr. histos – vev; zoon – dyr) og lever i muskelvev eller bindevev, mens andre er coelozooiske (gr koilos – hul; zoon – dyr) log ever i kroppshulrom. Coleozooiske kan infektere urinveier (nyretubuli, mesonefriske kanaler), eller galleblæren. Flercellete trofozoitter (plasmodium) kan inneholde myxosporer.
Slimsoppdyr har under evolusjonen utviklet seg fra frittlevende nesledyr til å bli obligate parasitter. I mellomverter (fisk, amfibier, fugl pattedyr) produserer slimsporedyrene myxosporer (myksosporer) som blir spist av hovedverten (leddormer (annelider), mosdyr (ectoprokter)) der sporoplasma trenger igjennom tarmepitelet hvor hver parasittsporocyste produserer åtte aktinosporer. Aktinosporerne infiserer mellomverten hvor det blir laget akmyksosporer som infiserer mellomverter.
Proteasen catepsin skilt ut av presporogene plasmodia i muskelvevevet hos mellomverten hgiroppløsing av muskelvevet som letter spredning av myksosporene. Catepsin er en cystein-proteinase som bryter ned blant annet kollagen og elastin og omdanner muskelvevet til en geéléaktig masse.
Familien Myxosomatidae
Myxobolus cerebralis er en parasitt hos laksefisk med oligochater som vert hvor det skjer reproduksjon og dannelse av sporer (sporogoni). I fisken blir det laget flercellete mykosporer som slippes ut i kroppsvæsken eller kan komme fra død fisk og blir spist av oligochaeter. Sporene som blir dannet i oligochaeten og skilt ut kalles aktinosporer og infekterer epitelceller i fisk. Fisk med parasitten får endret atferd og svømmer i ring.
Orden Bivalvulida
Familie Myxobolidae med slektene Myxobolus, Thelohanellus kitaauei i tarmepitel hos europeisk karpe (Cyprinus carpio). Myxobolus cerebralis på laksefisk med tubificide (Naididae) oligochaeter som vert og fisken får endret atferd med korketrekkerbevegelser.
Familie Myxidiidae og arten Myxidium streisingeri er blitt funnet hos zebrafisk i laboratoriet. Enteromyxum scophthalmi, er tarmparasitt i tarmepitelet hos piggvar.
Familie Ceratomyxidae slekten Ceratomyxa.
Klasse Malacosporea, familie Sarcosporidae, Tetracapsuloides bryosalmonae proliferativ nyresyke (parasittær nyresyke) på laksefisk
Zschokkella er galleblæreparasitt hos karuss (Carassius carassium) med Tubifex som vert.
Orden Multivalvulida
Familiene Kudoidae med Kudoa thyrsites er vanlig i musklene på marine fisk hvor proteolyttisk enzymer fra parasitten lager et bløtt geléaktig fiskekjøtt etter at fisken er død ; Spinavaculidae; Trilosporidae.
Kudoa thrysites
Slimsporedyret Kudoa thrysites er et dyr taksonomisk plassert i orden Multivalvulida, klasse Myxosporea, underrekke slimsporedyr (Myxozoa) og rekke nesledyr (Cnidaria) og infekterer muskelvevet hos fisk. Aktinosporer har stjerneform med fire polare kapsler omgitt av et lag med proteiner og et med polysakkarider. Inneholder polare filamenter som angir utviklingsmessig tilknytning til nesledyrene hvor et hydrostatisk trykk presser ut filamentene tilsvarende cnidocyster hos nesledyr. Munndelen er dekket av en koppformet struktur. Inneholder kontraktile proteier . Aktinosporesisk sporoplasma-stadium migrerer til muskelceller hvor de danner pseudocyster. Innse i pseudocystene hvor parasitten er beskyttet av fiskens immunsystem utvikler det seg et sporestadium. Muskelfibrene blir nedbrutt a proteolytiske enzymer, cystein-proteaser kalt katepsiner (catepsiner). Kudoa thrysites har kompleks livssyklus i mellomverten fisk og fåvørstemark (oligochaeter) som hovedvert. Skifter mellom aktinosporer og myxosporer hvor oppløsning av musklene for lettere å spre myxosporene.
Kudoa thrysites er en kosmopolitt og gir i Nordsjøen infeksjoner atlantisk makrell (Scomber scombrus) og atlanterhavslaks / oppredttslaks (Salmo salar)hvor muskelvevet går i oppløsning etter at fisken er død.
Litteratur
Wikipedia