Stereosyn
Stereosyn er at to to øyne med en avstand mellom dem lager en tredimensjonal avbildning. Hvert øye lager todimensjonalt bilde av objektet som observeres og i hjernen blir disse to bildene slått sammen til ett bilde og forskjellene blir tolket og brukt i dybdesyn (steropsis) og avstandsbedømmelse. Binokulært syn og binokulær summering (l. bini- dobbel; oculus – øye) finnes hos dyr med to øyne som kan rettes i samme retning og deler synsfelt. Øyne hos dyr er vanligvis konjunktive (l. coniunctīvus – binde sammen) og beveger seg i samme retning. Parallakse (gr. parállaxis – forandring) er en forskyvning eller forskjell i tilsynelatende posisjon brukt av astronomer til å måle avstander i verdensrommet. Byttedyr har vanligvis øyne plassert på hver side av hodet og disse kan beveges uavhengig av hverandre og således økt synsfeltet. Hos noen fugler dekker synsfeltet 360o. Predatorer slik som rovfugl karnivore pattedyr (primater inkludert mennesket kattedyr, hundedyr) har øyne ved siden av hverandre i fronten av ansiktet i et foroverrettet syn. Selv om de predaterende valene spekkhogger og spermhval har øyne på hver side av hodet har de et binokulært synsfelt . For primater er det viktig å ha et stereoskopsyn for kunne plukke frukt eller å gripe tak i en spesiell grein når de forflytter seg i løvtaket i tropisk regnskog. Dybdesyn gir mulighet til å beregne avstand til objekter som befinner seg i synsfeltet og dette danner basis for å observere verden i tre dimensjoner og er et resultat av steropsis og akkomodering (l. ad – til; commodus – tilpasse) med skifte av fokus med et klart bilde av objekter som ligger nær og de som befinner seg lenger unna. Konvergens er samtidig bevegelse av øyne i samme retning. Akkomdering og konvergering inngår i en refleksbuer. Når Synsfeltene overlapper hverandre så er det en mulighet for forvirring ved å «se dobbelt».
Stereobilder
Hvis man ser på to bilder som er tatt med en viss avstandsforskygning av et objekt eller naturområde og disse to bildene blir laget under en stereolupe så kan man få et tredimensjonalt bilde av terrenget.
Stereolyd og retningsbestemmelse
Lydbølgene og lydtrykket fra en lydkilde beveger seg i litt forskjellig avstand til de to ørene, hører lyden til litt forskjellig tid og denne forskjellen blir brukt til å lokalisere lydkilden. I det indre øret er det stereocilier i Cortis organ i cochlea som registrerer lyd i organeller kalt hårceller som responderer på væskebevegelser fra mekanisk energi Lydbølgene blir omdannet til elektriske signaler sendt via hørselnerven til hjernen.
Hval og delfiner kommuniserer med lyd (klikk, plystrelyder, pulsete kallelyder. såkalt hvalsang) over lange avstander og med ører på hver side av hode kan de ut fra tidsforsinkelsen av lyden bestemme fra hvilken retning lydkilden befinner seg, gså anvendt i migrasjon Lydhastigheten i luft er ca. 340 m s-1, sammenlignet med vann ca. 1500 m s-1. Sel som lager hull i havisen kan bruke ekkolokalisering for å finne tilbake til pustehullet. Prinsipp for sonar og ekkolokalisering.
Nesebor, lukt og retning
De to neseborene atskilt av en nesekilleveggsom gir to luftpassasjer i nesen og to neseepitel med luktreseptorer. Retning for en luktkilde kan bestemt ut fra konsentrasjonsforholdet registrert i de to neseborene. Hos hunder er denne egenskapen spesielt velutviklet med sniffing hvor luft dras fram og tilbake over luktepitelet.
Stereokjemi
Stereo er effekten av to romlige forskjellige organiseringer kjent fra stereokjemi i molekyler og stereospesifisitet i binding av ligander til reseptormolekyler.
Litteratur
Wikipedia