Stillasproteiner

Stillasproteiner («scaffold proteins», skaffoldproteiner) er ikke-enzymatiske proteiner som lager i et stillas, ankringspunkt og proteinskjelett hvor flere enzymer kan feste seg og tvinges sammen på en lokalitet i cellen på et spesifikt tidspunkt. En midlertidig og flyttbar plattform og ankringsplass for binding av flere proteiner som inngår i  samarbeidsreaksjoner og signaloverføring.  

Slike lokaliteter eller områder for etablering av midlertidig plattform eller stillas kan være plasmamembranen, Golgi-apparatet, endosomer, mitokondrier og cellekjernen. Stillasproteiner rekrutterer og organiserer flere andre proteiner slik at de kan fungere som en funksjonell enhet og øke effektiviteten. Stillasproteiner virker som regulatorer i flere signalveier.  For eksempel i et kompleks av protein kinaser, mitogenaktivert proteinkinaseveien (MAPK) i en enzymkaskade i RAS-ERK veien med stillasproteinet KSR (kinaserespressor av Ras).

Enzymkaskade er en forsterking og oppformering (amplifisering) av en signalmottaker hvor et enzym aktiveres ved mottak av signalet. Dette enzymet aktiverer deretter et sekundært enzym som deretter aktiverer et tredje enzym osv.

Ste5 var det første stillasproteinet som ble oppdaget, isolert fra bakegjær Saccharomyces cerevisae og danner et MAPK-stillas.   

Et annet eksempel er stillasproteinet A-kinase ankringsprotein (AKAP) som binder c-AMP-avhengige enzymer og protein kinase A. Toll-lignende reseptorveien i immunsystemet. HOMER-skjelettprotein i kalsium-kalmodulinsignalveier.  Stillas- og strukturproteiner kan lage et stillas for folding av DNA-heliksen i kromosomer, organisere tubulin- og aktinfilamenter i cytoskjelettet, Gjøre at molekyler holdt i riktig form e.g. jern-svovelkomplekser i jern-svovelproteiner.

Proliferende cellenukleært antigen et stillasprotein rundt DNA

Proliferende cellenukleært antigen (PCNA) virker som stillasprotein og danner en klemme rundt DNA via replikasjonsfaktor C og som kan binde andre proteiner proteinstillaset rundt DNA. Medvirker blant annet replikasjon hvor PCNA fungerer som en kofaktor for DNA polymerase delta(δ) når polymerasen bindes til DNA. Proteiner som deltar i DNA-replikasjon blinder seg til motiver med aminosyrer kalt PCNA-interagerende peptid (PIP-boks) og en AlKB-homolog 2kalt PCNA interagerende peptid (APIM). Proteiner som binder seg til APIM deltar i gentoksisk stress. PCNA er satt sammen som en homotrimer. PCNA finnes i eukaryoter ogarkebakterier. PCNA ble først beskrevet som et antigen som blir uttrykt i cellekjernen i fasen med DNA-syntese i cellesyklus. Ved skader i DNA blir PCNA merket med uqiquitin  og deltar i RAD6-avhengig DNA-reparasjon. En rekke proteiner kan binde seg til PCN: DNA-polymerase, DNA-metyltransferase,DNA-ligase, cellesyklusregulatorer,  ATPaser, histon acetyltransferase, histon acetylase, histon chaperon,  helikase, topoisomerase, protein kinaser, prokaspase,  E3 ubiquitin ligase, apoptosefaktorer, kohesin, endonuklease, baseutkutningsreparasjonsenzymer, DNA-mismatch reparasjonsenzymer, nukleotidutkutningsreparasjonsenzymer, poly-ADPribose polymerase, naturlig cytotoksisitettriggerreseptor 2 (NCR2).

Stilassproteinet SAPAP3 og nevroner

AP90/PSD95-associated protein 3 (SAPAP3) er at stillasprotein kodet av genet SAPAP3, og er et stillasprotein i eksitatoriske glutaminerge synapper i det i det nevrale postsynaptiske signalsystemet. Mutasjoner i genet SAPAP3 fører til flere former for destruktive tvangslidelser og tvangstanker. Tvangslidelser kan skyldes ofte feil i det monoaminerge sigansystemet. 

Tilbake til hovedside

Publisert 20. des. 2021 11:23 - Sist endret 27. mars 2023 10:58