Thigmotropisme

Thigmotropisme (gr. thigma - berøring, tropos - snu, vende)- Bøyning av planteorgan som respons på et berøringsstimuli. Tropismer er retningsbestemte vekstbevegelser, i motsetning til nastier. For thigmotropisme blir retningen på bøyningen avhengig av retningen på det ytre stimuli, f.eks. vind.Når busker og trær langs kysten får en ensidig vekstform pga. vind (og for så vidt også saltsprøytpåvirkning har en effekt) så kalles fenomenet thigmotropisme. Thigmonasti (seismonasti) vil si at berøring gir en bevegelsesrespons, for eksempel pollenbærere hos berberis, eller pollinier i orkideer som bøyer seg i kontakt med insekter. Planter som utsettes for mekanisk påvirkning via berøring, risting, eller vind blir kortere og mer kompakte enn planter som ikke får slik berøring.

Vind og temperatur henger litt sammen, siden vinden blåser vekk grenselaget rundt plantene og øker varmestrømningen (konveksjon). Det viktigste prinsippet for et drivhus er å redusere vindpåvirkningen, og som en bieffekt øker temperaturen. Planter inne i et drivhus blir lengre enn de som står utenfor og blir utsatt for vind, også selv om temperaturen hadde vært den samme. Plantene kan ikke flytte seg og har reseptorer som registrerer alle miljøparameterene rundt plantene, spesielt mange forskjellige reseptorer for lys. Lav temperaturen gjør at alle biokjemiske reaksjoner i planten går saktere, og sammensetningen av fettsyrer i membranene kan bli endret.

Når insekter kommer i kontakt med berøringsfølsomme hår hos planten venus fluefanger så klapper bladene sammen omkring insektet. Smådyr i vannet som kommer i kontakt med berøringsfølsomme hår i planten blærerot gir åpning av fangstfellen. Berøring av berøringsfølsomme planten Mimosa pudica gir sammenklapping av småblader og stengler. I disse tilfellene skyldes responsen aksjonspotensialer, åpning og lukking av ionekanaler , spesielt kaliumkanaler, med rask og transient endring i membranpotensial, på lignende måte som overføring av nerveimpulser i dyr, men i plantene går de saktere.

 

Thigmomorfogenese - Hvordan berøring skaper form

Navnet har opprinnelse fra gresk thigma som betyr berøring, morphe  som betyr form, det vil si hvordan skaper berøring form. Det er gjort mange eksperimenter som viser at berører man bladene ved å gni dem mellom fingrene, rister planten eller utsetter den for vind og andre mekaniske påvirkninger så blir de kortere. I plantene er det mange mottakere av ytre signaler omkring plantene, kalt reseptorer. Noen av disse reseptorene reagerer med strekk og berøring, kalt strekkreseptorer eller mekanoreseptorer. Mekanoreseptorene kan være koblet til ionekanaler i cellemembranene, mekanosensitive ionekanaler, gjelder både bakterier, planter og dyr, men  hos dyr er disse også koblet til nerveender. For eksempel mekanoreseptorer i huden som registrererberøring, trykk eller strekk, eller baroreseptorer (gr. baros – trykk, l. receptor – mottaker)som mottar signaler om endringer i blodtrykk og strekk i blodåreveggen, eller strekkreseptorer i muskler. Så tilbake til plantene. Berøringen plantene utsettes for via vinden blir mottatt av reseptorene, dette gir starten på en signalvei i plantene via plantehormonet etylen, endring av konsentrasjonen av kalsium i cellene og signalet går videre via signalproteiner og sekundære budbærere inn til cellekjernen hvor genuttrykkene endres, og planten stopper strekningsveksten.  Det er det samme fenomenet man har med bonsai-planter, for eksempel en vanlig furu som bonsai ikke blir mer enn ca. 30 cm høy hvis skuddene og røttene klippes jevnlig. Løvetannplanter i en gressplen som blir klipt gir svært lave planter som omtrent kryper ned i forhold til plenoverlfaten. Hjortedyr, husdyr eller en hare som beiter på plantene setter også i gang flere typer signalveier, blant annet forsvars- og immunreaksjoner.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:54 - Sist endret 18. okt. 2018 13:47