Rette lange stokker gir sagtømmer (skurtømmer) i et sagbruk skjært til bjelker, bord.
Tømmerstokker som gir sliptømmer (slip). er stokker med kort lengde, vridde, skjeve, korkete, ujevn eller liten diameter, kan ha noe råte og inneholde spiker hvis hugget nær tettbygd strøk. Sliptømmer gir massevirke (tremasse) brukt i cellulosefabrikker.
Tømmerstokker kan bli brukt til brensel (energivirke) kuttet og kløyvd som som ved, flis, eller pellets (briketter).
Tommerstokker kan være spesialtømmer e.g. furu brukt til strømstolper eller lafting (laftetømmer, laftestokker).
Raftestokk
En spesielt solid trestokk (toppstokk) på toppen av langveggen i et laftehus og som bærer taksperrene.
Svillestokk brukt som basis og grunnstokk i laftehuset.
Sliptømmer eller sagtømmer
Gran er det viktigste treslaget i tømmerindustrien i Norge. Gran har svak gulhvit farget ved hvor kjerneveden er uten mørkere farge og det er ikke lett å se overgangen mellom kjerneved og yte. Gran er vanskelig å trykkimpregnere og har relativt harde kvister. Furu har større styrke i veden sammenlignet med gran. Kjerneveden hos furu har rødbrun farge med tydelig skille i overgangen til yte. Furuved inneholder harpiks som naturlig impregnering og lar seg trykkimpregnere. På noen lokaliteter kan eik, or og osp bli brukt som trevirke.
Etter hogging med hogstmaskin og frakt ut av skogen med lastbærer blir tømmeret transportert med tømmerbil eller godstog. Sagtømmer til sagbruk og sliptømmer til cellulosefabrikk ofr produksjon av cellulose til papir (sulfatprosessen) og finkjemikalier ee.g. vanillin fra lignin, samt cellulose-etere, celluloseacetat, nitrocellulose, lignin og lignosulfonater,
Etter barking, måling blir tømmer til skurlast og høvellast. Barkemaskinen har kniver fjerner barken fra tømmerstokken. Barken blir etter tørking brukt til brensel, eller til jorddekke.
Fututømmerstokker
Trelast til bygningsindustrien
Tømmerstokken kan skjæres på langs på flere måter. Gennomskjæring (gjennomskur) er den vanligste metoden i hvor stokken blir skjært i ukantede skiver i transversalsnitt og årringene sees som i irregulære bånd med lyse og mørkere alternerende streker og felter. Trapessaging er en type gjennomskur hvor det lages en splitt i margen og deretter høvlet langs yten og blir deretter limt sammen som følger krumningen. I kombinasjon med gjennomskur kan det utføres rundskur. Man skjærer planker av yten, men når man kommer inn til margen med dårligere kvalitet dreies stokken en kvart omdreining hvor sagingen fortsetter. Skorpeskur er skjæring hvor snittet er parallelt med overflaten på stokken, men ikke parallelt med margen. Anvendes hvor yten av stokken er av bedre kvalitet enn margen.
Kvartskjæring hvor tverrsnittet av stokken deles i fire biter. Disse blir delt på langs i et radialt snitt hvor alle årringene blir liggende som parallelle streker. Deretter blir skivene kantet. Radialskjært trevirke krymper lite i bredden og blir brukt til møbler, musikkinstrumenter og gulvplanker. Gir mer kostbart trevirke siden det blir færre planker fra en stokk.
Kvist i veden er basis av greiner som kastes av og etter hvert dekkes av nye årringer med ved. De finnes i større antall i den gamle delen av stammen mot sentrum. Sidegreiner dør på grunn av mangel på lys, men er greinfelling er også artsavhengig. Furu feller naturlig de nederste greinene forskjellig fra gran.
Skrelling av finer skjer på en roterende trestamme Skjæring av tømmerstokken med firskur (kantskur) hvor stokken først blir kantet og kantskjært, eller alternativt gjennomskur hvor stokken blir delt opp med parallelle sagsnitt i riktige dimensjoner. Skurlast laget fra oppdeling av tømmerstokken får en ru overflate avhengig av type sag brukt i sagbruket (rammesag, sirkelsag, båndsag, kantsag, kløvsag) og kan i tillegg bli høvlet i høvleri med kløvsag og høvelmaskin på en eller begge sider som høvellast med glattkant. Trelast blir produsert i form av justert skurlast og justert høvellast, samt gulvplanker og panel med not og fjær (møllerstupanel, herregårdspanel, skyggepanel, faspanel, rustikkpanel) brukt il innredning. Bjelker brukt til bindingsverk og ferdigkapp til stendere med fingerskjøting for maksimal utnyttelse av trevirket. t Skurlast består av planker og bord, bjelker, bakhon, og gir rester med flishakk, kutterflis, treflis, sagflis og sagspon. Bakhon og kapp kan bli oppdelt til industriflis brukt som tremasse eller biomasse. Bakhon ble tidligere brukt til brensel i vedovn. Trevirke til ferdiglagete takstoler (takbærere) med overgurt, undergurt, møne i gitt takvinkel, diagonalstaver, alt festet ed spikerplater i knutepunkter. Vindskier og dekkbord. Lafting av tømmerstokker med lafteteknikk i produksjon av laftekasser. Limtre satt sammen av lameller til limtrebjelker. Sponplater.
Ved
Tømmerstokker kan kuttes i 30 cm lange kubber, kløyves og tørket anvendt til brensel i vedovner. I noen ovner må lengden være maksimalt 20 cm. I nyhogd kløyvd ved kan opptil 50% av friskvekten skyldes vann og må på samme måte som for trevirke tørkes før bruk. Tettheten av ved angis i vekt per volum. Siden ved inneholder mye luft er den spesifikke vekten mindre enn 1. 1 favn ved tilsvarer en stabel 2 m x 2m x 0.6 m = 2.4 m3.
Trykkimpregnert furu
Trykkimpregnerte tømmerstokker med furu kan skje i en stålsylinder og med vekslende trykk og vakuum Vannløselig kobber, krom, arsen, bor virker som fungicider og tidligere brukt til impregnering telefon-, lykte- og strømstolper. Etter 2002 anvendes bare kobbersalter, krom og arsen er fjernet. Kreosot fra oljeindustrien ble tidligere brukt til impregnering av stolper og jernbanesviller og ga karakteristisk lukt og er giftige. Kreosot inneholder helseskadelige benzopyrener og fenoler. Trykkimpregnering beskytter trevirket mot råtesopp og insektangrep som gir økt levetid. Er klassifisert etter bruksområde ifølge Norsk trebskyttelsesråd (NTR) som M (marint), A(verskvann og jord), AB (over bakken, terrasser, kledning) Trykkimpregnerte planker og bjelker blir nå brukt til terrasser, panel eller takdekke.
Forgangen tid
Tømmerhoggere med håndsag («tigersvansen» og øks, kombinert med tungt kroppsarbeid og liv i tømmerkoier med kaffekjele. utkjøring av tømmer på snøen av tømmerkjørere med hest og geitdoning. Tømmer samlet i velteplasser på elvebredden eller på isen. Tømmerfløtere med tømmerhaker måtte finne bandstokken for løse opp tømmervaser, et farlig arbeid. Tømmerfløting av enkeltstokker i vassdrag (Glomma, Tista, Drammensvassdraget, Skiensvassdraget, Trysilelva/Klaraelven) med vårflommen, i kanaler (Sootkanalen med sluser og i tømmerrenner (fløterrenner), Haldenkanalen, Telemarkskanalen) samlet i tømmerlenser i elva med lensekar og festet til dopper (dokker), tømmerstokker slått ned i elvebunnen . Tømmer samlet i bunter som tømmerflåter trukket og slept med båt (seil, roing, dampbåt) over innsjøer. Fløtingsdammer for å samle vann i sideelver brukt til fløting. Regulering av Mjøsa og bygging av reguleringsdam og slusen ved Svanfoss i Vorma laget for å kunne øke vannføringen i Glomma Sagbruk langs elvene, tidligere drevet av vannhjul. «Plankebyen» Fredrikstad. På den gamle hundrekronerseddelen fra 1950 var det avbildet tømmerfløtere. «Plankeadelen» i Drammen. Tømmer til bergverksdrift og jernverk (kullmiler). Tømmereksport fra Bragernes, Strømsø. Flere kommuner har symboler tilknyttet tømmerdrift i kommunevåpenet: Tømmerøks, tømmerhake, tømmersaks, tigersvans, tømmerstokker,
Jfr. Tømmerrenner i fornøyelsesparker
Navar er et tømmermannsbor brukt til å lage hull i tømmerstokker.
Lafting med runde furustokker
Laftevegg med runde furustokker.
Laftevegg
Gammelt jlekort med motiv kjøring av tømmer med hest og slede.
Gammelt julekort med hoved kjøring av tømmer med hest.
Kultur
«..- hustømmer skulde sees ut og gjøres riktig; det gjordes på den måten at barken ble ringet med kniv nederst på leggen så tørket treet langsomt på roten, kvaen trengte ut, og da kunde det aldri råtne, - slik gjorde de hustømmer i gamle dager". Fra Hans Aanrud: Jo-karene i Skarvangen.