Vandregresshoppene finnes som vandrende og solitære, vandregresshoppe (Locusta migratoria i Asia og ørkengresshoppe (Schistocerca gregaria) i Afrika. Hos vandregresshoppe skjer en tettsavhengig endring av form fra grønn ikke-flyvende form til brun med flekker og vinger som starter vandringer. Gresshoppesvermer var en kjent landeplage fra Egypt (2. Mosebok 10, 13-15). Biskop Olaus Magnus mente i Historia de gentibus septentrionalibus at lemen falt ned fra skyene i store flokker med en topp hver tredje til fjerde år, og lemen la så ut på vandringer. Vår, sensommer og høst skjer det vandringer. Underarten sibirsk nøttekråke (Nucifraga caryocatactes macrorhynhos) som lever av hasselnøtter er en invasjonsfugl som har kommet til Norge fra øst og etablert seg. Korsnebb har et over- og undernebb som krysser hverandre og er tilpasset å spise frø fra furu (furukorsnebb (Loxia pytyopsittacus) eller gran (grankorsnebb (Loxia curvirostra). Flokker med korsnebb følger frøsettingen hos bartrær på den nordlige halvkule. Ugler kan forta næringsvandringer som er korrelert med antall smågnagere.
Rødnebbet quelea/blodnebbvever (Quelea quelea) i veverfuglfamilien (Ploceidae) finnes sør for Sahara i flokker på mer enn 1 million individer og spiser store mengder frø og korn og kan på kort tid destruere avlinger. På savannene i Afrika er det årlige næringsvandringer med store flokker av gnu, sebra, Thomsongaseller og antiloper. Sebra er som hesten ikke en drøvtygger og må spise mer mat enn drøvtyggere. De forskjellige beitedyrene utnytter forskjellige deler av plantene. I enkelte tilfeller kan det gi fordeler for plantene å bli beitet. En populasjon med herbivore uten predatorer kan øke til over bærekapasitet, beiteplantene overutnyttes og populasjonen kollapser på grunn av næringsmangel.