Plantesosiologiske beskrivelser av vegetasjonen gjøres på områder med representative og homogene plantebestander hvor dominerende arter forekommer i jevn blanding over et større areal Vegetasjonen er vanligvis inndelt i fire vegetasjonssjikt: Tresjikt (A, oftest over 2 m) med trær og busker inkludert greiner og blad. Busksjikt (B, treaktig oftest over 30 cm og <2 m, med småbusker og treaktige busker og lyng). Feltsjikt (C, høyere planter, urter, gras, ris under 30 cm). Bunnsjikt (D, vesentlig moser, lav og krypende urter). Noen vegetasjons- og naturtyper inneholder ikke alle sjiktene.
Størrelsen på analyseflater (prøveflater) kan bestemmes ved å undersøke kvadratiske prøveflater med sidelengde 0.5, 1, 2, 3 og 4 meter og bestemme minstearet som gir et metningspunkt på kurven areal-artsanatall. Prøveflaten har et referansenummer, beliggenhet, helning, solinnstråling. Lager en fullstendig artsliste fordelt på vegetasjonssjikt hvor noen av artene kan forekomme i flere av sjiktene.
Linjeanalyser
På områder hvor det er longitudinelle soner med vegetasjon for eksempel fra myrkanten og ut på myra, eller fra en strandkant og innover land benytter man linjeanalyser eller transekter i vegetasjonsanalysen med linjer som ligger vinkelrett på vegetasjonsgrensene. For eksempel strekke ut en målebånd i terrenget og analyserer vegetasjonen i en fast oppmålt et mer eller mindre bred sone på hver side av målebåndet.
Dekningsgrad
Hver planteart har en dekningsgrad som viser hvor stor utbredelse og areal den dekker på prøveflaten. Hvor ofte arten forekommer på prøveflaten kan beskrives av frem konstansklasser for forekomst I (0-20% forekomst), II(21-40% forekomst), III(41-60% forekomst), IV( 61-80% forekomst) og V(81-100% forekomst).
Dekningsgraden (angitt i prosent) angir hvor stor andel sjiktet utgjør av den totale prøveflaten når det projiseres ned på bakken.
Hult-Sernanders skala er en skala fra 1-5 som beskriver dekningsgrad. Dekningsgrad 1 (dekning under 1/16 (8%) av ruten), dekningsgrad 2 (dekning mellom 1/16-1/8), dekningsgrad 3 (dekning mellom 1/8-1/4 (16-25 %)), dekningsgrad 4 (dekning mellom 1/4-1/2), dekningsgrad 5 over 1/2.
En planteart som er typisk, men nødvendigvis ikke dominerende for et spesielt plantesammfunn, kalles indikatorart (karakterart, ledeart). En art som finnes i en samfunnstype, men ikke i en annen kalles skilleart.
Biodiversitet (mangfold) påvirkes av hvor mange mer eller mindre sjeldne arter som forekommer på prøveflatene. Vegetasjonsanalyser kan brukes til å utarbeide vegetasjonskart for et område. Det kan også brukes fly- og satelittbilder som basis for vegetasjonsanalyse i større målestokk, og som danner basis for vegetasjonskart. Et vegetasjonsområde som gir et enhetlig lett gjenkjennbart inntrykk og består av et begrenset antall arter kalles en assosiasjon. Assosiasjoner samles i forbund, som videre samles i ordner og klasser.