Vegetasjonssjikt

Vertikal fordeling av vegetasjon fra bakkenivå og oppover hvor forskjellige arter er fordelt mellom sjiktene tresjikt, busk- og krattsjikt, feltsjikt og bunnsjikt og blir brukt i vegetasjonsanalyse. Planter i et plantesamfunn har vanligvis forskjellig størrelse, struktur, sammensetning og høyde og danner ulike vegetasjonssjikt over bakken og blir påvirket av forskjellige økologiske faktorer.

Tresjiktet består av trær og store busker og omfatter stammer, greiner og bladverk plassert vanligvis minst høyere enn 2 meter (A-sjikt). I tropisk regnskog består tresjiktet av flere forskjellige lag.  

Busk- gg krattsjiktet inneholder busker og mindre trær og dvergbusker er i området 0.8 til 2 meter over bakkenivå, kan også omfatte høye arter og gras (B-sjikt).

Feltsjiktet er dannet av gras, halvgras, urter, ris og bregner i området 0.1-0.8 meter over bakken (C-sjikt) .

Bunnsjiktet består av moser, lav, og krypende urter. Vegetasjonssjiktene danner egne plantesamfunn (D-sjikt).

I skog finner man alle disse fire sjiktene, men på en myr består plantesamfunnet av to til tre sjikt. I en næringsrik løvskog vil alle de nevnte fire sjiktene være velutviklet, mens i barskog kan busksjikt og feltsjikt ha få arter. I fjellområder mangler tresjiktet og det er liten forskjell mellom bunnsjikt og feltsjikt. På fjlllknauser og sandstrender er det vanligvis bare feltsjikt og bunnsjikt.  

Sjiktenes artssammensetning og størrelse havhenger av solinnstråling, vanntilgang og nedbør, jordbunnsforhold (pH, berggrunn, jordsmonn, jorddybde og næringsinnhold, mikroorganismer og jordfauna), vindeksponering, og temperatur. Plantene  konkurrerer om vekstfaktorene lys, plass, næring og vann.

Tilbake til hovedside

Publisert 29. juni 2023 08:59 - Sist endret 21. aug. 2023 14:08